... en reise i tanker servert av alle hverdager ... mellom søvn og våken tilstand, når det ryker av kaffekoppen ...
Midtre høstmåned er her, foreløpig har denne årstid vært nærmere sommer enn vinter, noe som gjør at møtet med tidligere mørke kvelder og senere lyse morgener er overkommelig.
Hvor mye tall og bokstaver forteller om innholdet av tankene bak, er ikke like åpenbart, for hensikten med fremstillingen er ofte forskjellig fra det tolkede.
Dermed overlates denne dag til en omsorgsfull tanke om ønsker om godt for alle ... smil ...
En dag er en dag som er resultatet av gårsdagen, kommende dager er en kjede av alle dager som har vært.
Hvor ferden har kommet i fra, er mer åpenbar enn hvor den skal. På tross av en detaljflora av berikende art, så er det kun konturen av det erfarte som er med i bevisstheten når minner forvaltes.
Retningen kan følge i riktig kompassnål anvisning, men om det er eksakt i pilens pekende som er der morgendagen ender, har med flere faktorer som i øyeblikket er ukjent og påvirkningsgraden stor på det som vil bli erfart.
Dermed pekes det mot dagens vei og smilet frembringer modig glede i en ellers fantastisk flott tirsdag ... smil ...
Fargene gult og rødt kommer mer og mer tilsyne, som noe forsiktig forandrene blir det grønne blåst bort eller omgjort til mer sprakende farger før bladene faller til jorden og blir knusk tørre.
Livet i mini format er høstens forandring en påminnelse om, for sykluser skifter og det som naturlig dør bort, blir grunnlaget for vårens spirende fødsel, når sneteppet farer bort og overflaten igjen forandres til mer grønt.
Høst og vår er hverken start eller slutt, da det i en sirkel finnes kun kontinuitet og sammenheng.
Starter herved på en ny runde dager, der hvor slutten ikke finnes ... Hva med å påbegynne det evige smil, eller rett og slett bare fortsette på det allerede startede smilende ansikt ... smil ...
Angrepet av arbeidsideer fra øyeblikket hvor øynene ble åpnet, strøm av usorterte tanker forsøkes logiskt satt i sammen og samtidig påse at detaljer ikke blir borte.
Morgengry har energisk kraft, noe som får strømmer av ideer og tanker til å flyte ustoppelig, det vanskelige er å ha oversikt og detaljert oppmerksomhet, når de gode forslagene bare står i kø.
Hva som er godt og dårlig fokus, er avhengig av vinkelen på de ny oppdagede løsninger. For skjærer de det kjente direkte på tvers, så kan kortslutning oppleves, da avstand fra kjent og ny ideer kan bryte for mye i forhold til det mulighetene som finnes. Kommer tankestrømmen inn mer parallelt og bryter skrått forsiktig, så er oppfattelsen av realisme større og gjennomføring mye nærere.
Dermed seiler denne dag inn med stort potensiale og realistisk forventning ... smil godt ... smil ...
Når søvnen kommer er det ikke noe annet å gjøre enn å ta imot bildene som serveres før drømmelandskapet viser seg i sin prakt, der døren åpnes gløttvis og tilslutt for fullt.
Om det er praktiske gjøremål som skulle være gjort, så blir disse fjernere og fjernere jo flere skritt som settes på innsiden av drømme døren.
Drømmetiden inneholder det forvaltede og tegner kulisser og scener fra det opplevde, selv om omgivelse og innhold ikke er direkte gjenkjennbart.
Når drømmeriket forlates, så møtes gradvis de ugjorte oppgaver og sløret fra søvnen avdekker oppgavene som ikke er håndtert.
Med et friskt sinn og en uthvilt kropp, så henges klesvasken opp og ferdig tøy brettes pent og plasseres i skap og skuffer, lenge før morgenlyset bryter nattens mørke. For tidlig morgen er tidlig og begrepet grisetidlig er når de frasovnede gjøremål gripes.
Husfarsyslene gjøres og kaffekoppen er premien som settes frem for å fordele en motiverende aroma av våknende sfære, flink gutt smilet deles herved ut i dagen og flink jente gleden får farge den gryende dag like godt, når dagen startes med speilrefleksjon av gode smil ... smil ...
Før byen står opp, er det veldig stille å tråkke rundt blant sovende hus. Det å krysse tomme gater, heller mot en følelse av øde landskap og en forlatt by. Stille og ugjenkjennelig skummelt å tråkke steder som egentlig er kjent, nærmest et snev av det som kan kjennes på, i de store forlatte områdene av bilbyen Detroit.
Rett og riktig er alltid retningen som det ønskes å strekke seg etter, men ikke bestandig at rett er riktig, noe som fort er åpenbart i de definerte konfliktområder. Hvor frende og fiende bytter side og oppfattelse, når dynamikken endres, spesielt når store overskrifter skal benyttes for å lokke frem salgstall.
Får sirkle ned i lokal sfære og se det store i det bitte lille perspektiv, la seg begeistre av detaljer og kjenne på en voksende god glede i denne gryende dag ... smil ...
Hvor gal er tanken i det vekkeklokka bråker og den virkelige verden banker seg inn i drømme, sammensmurt av en eim om dagens gjøremål og surrealistiske drømme bilder, gis det tenkte en uvirkelig forståelse av det som oppstår når vekkeklokka stilner. For da innlemmes tankene igjen av dotter fra drømme og slumre fokusert blir fort til "sov i ro".
Hvor innholdsrikt den nystartede søvnen starter, er som å gripe stafettpinnen og bare fortsette der forrige etappen sluttet. Med plutselig stopp, når snev av det våkene i hodet våkner mer og dirigerer det sløvt fokuserende i mer våken retningen.
Dermed blir dagen grepet mer og mer, vips er hodet ute av drømmedotten og det skyfrie gjør at hengende aktiviteter raser inn og et sug av ting som skal gjøres overvelder og får armen til å strekke seg etter urverket for tidsnavigering.
Når det stadfestes hvor mye av morgenen som er gått med til mer drøm, så omdisponeres de faste morgen aktivitetene og tidsluken tettes med effektiv og målrettet våkenhet, for hodet er faktisk direkte klart til handling og aksjon, når trøtten er ristet bort fra det klare og våkene.
Denne dag, får en omgjort frisk og drømme flott start ... smil ...