Blomster til Johan Halvorsen, nå som mai måned nærmer seg.
Komponist som er blant våre største, men ikke like synlig som Edvard Grieg.
Statuen som passeres, har fått pyntet bakke med blomster og står der med en vårglede.
… smiler vårlig … smil ...
... en reise i tanker servert av alle hverdager ... mellom søvn og våken tilstand, når det ryker av kaffekoppen ...
Blomster til Johan Halvorsen, nå som mai måned nærmer seg.
Komponist som er blant våre største, men ikke like synlig som Edvard Grieg.
Statuen som passeres, har fått pyntet bakke med blomster og står der med en vårglede.
… smiler vårlig … smil ...
Høytid og fri har sin takt, så kommer hverdagens rytme og livet ser igjen ut som det som var før påsken ble påbegynt.
Selv om landskap og likhet kan oppfattes likt før og etter, så er det alltid mer innhold og mer erfart på det som nå skjer, kontra har skjedd.
Utviklingen er kontinuerlig i bevegelse, om hver og en ønsker å henge med, må livet våges levd.
… smiler nokså likt nå som før … smil ...
Hvor introverte vi alle kan være, er en øvelse i å forstå egne begrensninger.
Stagging av behovet for å påvirke andre, er hva som skal til for å jobbe videre med hva egne reaksjoner håndterer eller ei.
Tråkke takten, tappe beaten eller finne roen er fordeling av elementer hvor vi alle kan ferdes i sammen og alene, tilpasset anledningen er ofte en jovial forståelse av at hver og en ikke bestandig har forstått ennå.
Bruddstykker av høy taktfast introvert musikk nytelse, kan på utsiden oppleves som gjentatte rytmiske dytt i øregangen av noe som ikke forstås eller oppfattes på samme måte.
De gangene det forårsakes av dårlige løsninger, så er det disse elementer som fyller hodet med det utfordrende og ikke eget mottak.
… smiler inkluderende … smil ...
Hvilke situasjoner viser jeg meg som meg, hvilke arenaer gjør meg mest naken.
Hvor er atferd som ligner mest på hva jeg gjenkjenner som meg selv, noe som endres underveis med det erfarte.
Tankene i det stille sinn, sett opp mot hva som andre kjenner igjen og som er uttalt.
Verdier som først gripes, refleksstyrt av eget iboende driv og omgivelsens tillærte, verdier som er sammenblandet fint med andres og eget.
Øvelse gjør mester, noe som styrer hvor flinke vi selv blir til å forstå eget, men det krever sin stille tid å møte seg selv som en er.
… smiler og smiler … smil ...
Solen i trynet gir en åpenbar forståelse av kildens kraft og hvilken påvirkning dette har for omgivelse og interiøret inne i hodet.
De mørke sjatteringene som bebodde krokene i tankelandskapet, har fått pastell lyse trekk og minner mer om små trivielle glansbilder som gjenspeiler utfordringer i forståelig dimensjon.
Kjenner at bidraget tenderer med å strekke til, selv om det er mange oppgaver, er det trekk av at de fremstår lystbetont.
Kraften gir og gir, noe som påvirker på en annen måte nå hvor det igjen er mer av den åpenbare forståelse.
… smiler kraftfull … smil ...
Hva som er gjeldende eller viktig til enhver tid, er ikke det samme som hva som er trendy.
Mennesket som rase, har alltid plukket og samlet på vandringen langs livets stisystem.
Underveis blir bevegelsesfrihet og evnen til dynamisk og naturlig raske skiftninger, hindret av samler godset.
Den trend som nå blandes inn, kan være element av tanker om virkelige behov og bærekraft. Det å ikke trenge noe mer enn nok og raust inkludere hverandre i bruken av det som “eies”.
Det er tendenser til å slipper behovet for fysisk å måtte holde tak i og eier alle ting.
… smiler lettere … smil ...
Leve livet, mens det er et liv å leve.
Gledes over det glade, mens det glade oppdages.
Finn mening i det mente, mens det mente er tilsted.
Leve uredd for det levde.
Mene mitt om mitt.
Respektere ditt som ditt.
Søke konstant etter en bedre utgave av en selv.
… smiler uredd … smil ...