Morgentanke: Livsbidrag aldri i kontrast til slutten …

Hvor gammel er målet å bli, eller kanskje en innførsel av en mer hensiktsmessig skala er veien å basere hva som er bidraget og hvor lenge belastningen er mindre enn tilførsel av godt.

Hvilke verdier som er hva, et avgjørende spørsmål for omgivelsen å håndtere, når regnskap for bidrag og belastning skal gjøres opp.

Faktoren som fortsatt er noe uklar, fremtidens veier og verdier og riktig vekting av det som ennå ikke vites, om dette er forholder som skal telle er en kollektiv avgjørelse som må etableres.

For artens framtidige, er det avgjørende å finne vekting av det fokuset som fremtiden vil ha bruk for og ikke mer av det som allerede finnes og forstås.

Hvordan finne vekting av geniene som vil bli erklært banebrytende der fremme, hvordan oppdage Einsteiner og Kopernikuser før de er de kjente Albert eller Nikolaus. Det mest åpenbare er at de av individene som ser annerledes på det som vi fleste kaller daglig tralt og løsning, vil være broen inn i fremtiden.

Smiler usikkert til tanken om hvordan … smil ...

Morgentanke: Tørre å bli utfordret …

Endring er hva som er permanent i vår omgivelse, kroppens celler fornyes i en takt og etter en lang nok stund er vi ikke lenger det vi tidligere var, selv om vi er lik det forrige.

Absolutt alt omkring, er i forandring, selv om vår horisont ikke oppdager eller merker den gradvise endring, så vil et lenger perspektiv, se forandringens natur mer tydelig.

Dermed er vårt tankesett fortsatt i startfasen av å utnytte kjennskap til hva som vites og hvordan omsette ennå ikke kjent for å finne løsninger på det som vil komme.

Modig må være retningen som tankene må påvirkes i mot, så får landskapet vokse frem som det vil gjøre og veien formes etter beste fortolkede.

Sovepute og andre laubærer, er ting som hviler på fortidens bragder og intet som vil føre fremtiden nærmere nuet. Fokus på å løfte blikket og ikke stikke hodet ned i den historiske sand, vil gi en mer realistisk mulighet til å finne fremtidig løsninger, når forandringene naturlig kommer.

Oppgaven til nåtidens kunnskap, er alltid å tvile på at løsningen for morgendagen ikke er den samme som hverken gårsdagen eller dagens måte å takle det som kan oppfattes som nokså likt, alt vil nemlig være annerledes i morgen, uansett om dagen i dag ser lik ut som alle morgendager.

Enhver løsning i gårsdagen, vil være utdatert etter gjennomføring og jakten på ny innsikt må alltid være i blikket, da forandring alltid vil komme.

Smiler med nytt fokus … smil ...

Morgentanke: Bremsekloss for utvikling …

Funksjonen til det historisk skjedde, en kjærlighet som alderdommen oppdager tydeligere enn det ungdommelige nye.

Der hvor minner knyttes og assosiasjon til det fortalte kjennes, er alle gamles glede. Omfortalt erfaring, satt i tidsriktig perspektiv, er verdien på formidling av gammel kunnskap, en arena hvor stafettpinnen kan mottas og viderebringes som grunnlag for nye oppdagelser og mer innsiktsfulle avgjørelser som ikke nødvendigvis trenger å kopiere tidligere unødvendigheter.

For å kunne avlevere noe av verdi, må forståelsen av endring være med i det gjenfortalte og ikke kravet om gammelt fokus i de nye tanker. De aldrende har ansvaret for ny formidling av gammelt forstått og unge skal fokusere på sin mestring, med mest mulig formidlet verdibalast som eget grunnlag for veien som velges videre.

Hvor sexy gammel informasjon egentlig kan være, ikke i det hele tatt, men forståelsen av det historiske er en grunnpilar i bygging av all fremtid. Informasjon er alltid utdatert, det som vil kunne gi forståelse, er hva som er grunnen til effekten til det gjorte og hvordan lærdommen kan viderebringes i en ny tid, med nye forutsetninger.

Historisk gnikking og gnuing, er noe de virkelig gamle bedriver og ikke krefter som hjelper, men tilfeller som blir hjulpet frem i en tom tilstedeværelse av sykdomsliknende gjenværende i det som trygt har vært. Hvor mye belastning og stimulans er det gamle tanker skal ha, en graden av modighet for endring som tolereres av det nye som ennå ikke forstås.

Utviklingen kommer og omsetning av det erfarte, er der hvor bremsetrykket er med, som et korrigerende trykk for å minske de mest feilslåtte gjentakelser, med en omsatt forståelse i et nytt og ungt perspektiv.

Smilende med passe godt trykk i munnviken … smil ...

Morgentanke: Forkledd Cowboy …

Ulv i fåreklær, et utsagn som gir en kontrastfylt forståelse. Der hvor tenner byttes ut med tannløshet i det åpenbare og kamelondrakter skjuler underliggende motiver.

Oppdagelsen av mer forstått, er potensialet i utøvelsen av maskeraden sin deltakende rolle.

Dermed er plutselig ikke ulven i fåreklærne lenger ulv, men et enda mer innsiktsfull vesen med avvikende ytre.

Alle som er, har potensialet for å bli mer en hva de er, bare driven holdes i livet og ikke det kjente blir en trygg utøvende statisk begrensning.

Smiler forkledd med et enda mer strålende godt smil liggende under … smil ...

Morgentanke: Cowboy forkledd som Indianer …

Urbefolkning og ikke, et spørsmål som besvares med avslørende nivå av innsikt.

Brutalitet feiltolkes som ikke forstått kultur, en åpenbar enkel feil å begå.

Forfinede måter å flytte verdiskalaer på, er å omgjøre egne målepunkter til betraktede tolkninger og oversatte sammenlikninger.

Det å være en bedre vitende, en fornektelse av manglende innsikt og svunnet nysgjerrighet. Det å oppdage nytt og omgjøre ennå ikke forstått til noe forklart, fremstår fort som dumt i ettertiden.

Smiler forståelsesfull med et nysgjerrig drag … smil ...

Morgentanke: Cowboy som Indianer …

Det å vokse opp på et sted, så assosieres en selv automatisk med omgivelsene og sambygdinger. Normaliteten styres av felles atferd og i midten av det verste og beste, befinner den oppfattede normaliteten seg.

Oppdagelsen av en større omverden, gir en forflyttet middel normalitet, da andre små samfunn også har sine gode og dårlige elementer.

Lokale kugutter og innfødte, vil oppdage de andre og reflektere over likhet og ulikheter, noe som i ettertiden vil kunne belyse nye spørsmål om hva som har vært og skulle være.

Det lille samfunnet, vil alltid være det som individene må forholde seg til og lære å håndtere, så vil resten av verden påvirke normalitets sonen, slik at de fleste trekkes inn mot sentrum av det konstant flyttbare midtpunkt.

Hvor normalt det er å være cowboy eller indianer, smilende normalt … smil …

Morgentanke: Cowboy i Indianerland …

Alle nyinnflyttede har sin egen måte å opprette kontakt med den eksisterende stamme på stedet, noen med naturlig tilnærming og andre med tilgjort fremtoning.

Med tiden så vises den sanne natur og bekreftelsen blir avkreftet eller ei, formen på deltakelse er allsidig og har rom for nytt og annerledes, eller mer av bedre er prissatt stort.

Til slutt befinner vi oss alle i det samme indianerland og kugutter veksler på å være annet i lekens gang, helt frem til det ukjente banker på og lager ubalanse i dynamikken.

Vi har alle noen påtatte roller, som opptrer i indianerland og respektere hverandre med smil som bekreftelse … smil ...