Det å være oppmerksom og være våken på det som absolutt aldri har tilført noe bra eller gitt noen egentlig verdi i min tilstedeværelse, annet enn min egen midlertidig flukt fra meg selv og mitt eget vanskelige.
Den korte lettelse over å påføre andre mine vanskelige perspektiver, tilfører ingen nytte til den inkluderte og ingen videre utvikling for egen læring heller.
Med raushet og et kjærlig blikk annerkjenner jeg at flyten i det levde, inneholder skuffelser og det som tilfører bitre fornemmelser og forsøker å akseptere livet som det faktisk er.
Livet leves når det berører og da skal det kunne kjennes å være levende.
... smiler oppriktig ...