Hodeløst spredt fordeling av det fokuserte, gir en følelse av å rekke over masse og mye der og da.
Gjøremålene har bekreftende egenskaper i ettertiden, hvor noe utviklende kan oppstå eller noe omgjort.
Det å måtte ta opp igjen noe tidligere, er tegn på å ikke ha hatt tilstrekkelig forståelse av hva som ble løst.
Hvor det motsatte er å stå i en ny ro og ha med seg innsikten fra tidligere, som et solid trappetrinn og ta neste steg.
… smiler fokusert …