Den indre kritiker vil alltid ha en tanke om at øyeblikket skulle vært annerledes enn hva som blir det som faktisk er.
Alt kunne tenkes å ha vært bedre, en nedarvet driv fra den gang hvor flokken var på jakt eller konstant samlet for overlevelse.
Finn roen i refleksene og mildt akseptere at det alltid dukker opp tanker om metoder for å løse enhver situasjon.
Oppmerksomt kjenne etter, fra et rolig indre, hva som er tenkte tanker og hvorfra maset egentlig opererer.
… smiler til maset …