Om det er arbeid eller hobby som føles å være veien til lykke, så er det opplevde helt reelt.
Hva som trigger denne følelsen, er noe mer tilslørt. Det å kjenne på gleden over å arbeide, eller å lykkes med forsøkene i tilknytning til fritidsaktiviteter, er enkle mekanismer som gjenkjennes som gode.
Prestasjoner som formidles via fjernsynsskjermen, er tatt noe ut av det hverdagslige og blitt følelser i en overdreven sammenheng.
Det handler ikke bestandig om mestring, men prestering. Noe som er det usunne i det utøvde, på samme måte som alkohol og andre rusmidler bidrar negativt til livskvalitet, når omfanget blir overdrevet og ikke mestret.
Mestring overgår enhver prestering, men har balanserende nabolag som kan utøves positivt, for å strekke seg lenger enn hva som var trodd mulig.
Men når individer sitt mestrede settes opp mot hverandre, så har forutsetningene for å lykkes med all mestring blitt tatt bort og underholdningsverdien er det som fattig står igjen.
Som en avhengighets leksir, sitter folket fremfor skjermen som formidler store prestasjoner og føler sin deltakelse ved å utelate egen innsats og overlate innsatsen til andre og tillate seg selv å vurdere utøvernes kraft, kløkt og innsats opp mot egne måleparametere, som kommenteres av ekspertpannelenes meninger om mangt.
Mestringen blir veldig fort borte og det presterte er hvor ære og berømmelsen har plassert det verdsatte, selv om individet plassert på 99 plass har bidratt med aller mest og oppdaget større mestring enn millimeter og hundredels knivingen som skiller de øverste.
På hobby og arbeidsprestert arena, så kjenner alle en frustrasjon og glede over å kjenne på fjernhet og nærhet til ønsket oppnådd. Det samme kan også omsettes som følelser på livet generelt, da er fokuset i ferd med å rette blikket mot hva som egentlig er å leve.
Som levende individer, har alle et behov for å se sammenheng og hvordan det levde samspiller, noe som er enkelt om det enkle er det som videreformidles som verdi.
Er målet å gjøre sånn eller slik, like aktuelt for følelsen av prestert, men om det er riktig mestring for rasens eksistens, er noe fremtiden alltid vil ha et bedre forhold til.
Dyrke følelsen av mestring og ikke prestert, er en kraft som vil etablere en unison vilje til å bidra, som igjen vil forsterke følelsen av mestring, til enda mer bidrag og stimulere til lykke og følelsen av glade individer.
Hvordan hver enkelt finner roen i egen målestokk, en vanskelig øvelse i det moderne vestlige levesettet, da underholdning er det som er guleroten etter endt hektisk dag og fremstår som den døyvende medisin for samvittighet og jaget ovenfor hva som kan eimes av skulle vært.
Klovner i kamp er ofte der vi utfordres, selv om klovnene har på sportsdrakter og kondomdresser, smiler til og av klovnene, når speilbildet dukker opp.
Finner igjen roen og vurderer med glede mestringen og smiler naturlig godt … smil …