Morgentanke som kan glede, forundre og motivere

fredag 29. september 2023

Tidlig mørkt, sent lyst i den nære årstid.

Rykende god aroma fra en gul kopp som virkelig varmer, hvor kaffe faktisk bare er kaffe.

… smiler passe trøtt …

Takten fortsetter rytmisk videre og lenger inn i hverdags uka, bare å riste nattens mørke ut av øyeblikket og kjenne dagen krype forsiktig frem.

Siden minus og minus blir pluss, så legges en beksvart kaffe kopp til morgenens mørke og deretter ventes det på resultatet.

… smiler noe trøtt …

Årstider kommer og fortsetter, hvor det alltid finnes glidende overganger som minner om den forrige sesongen.

Mørke morgener og svart kaffe, har like sjatteringer og nyanser, hvor dagene bryter over i det som tidvis minner om sommer.

… smiler lysere mørkt …

Høsten slør ligger tydelig som en dyne over landskapet nå om morgenen, forsiktig trekkes det mørke forsiktig til siden og dagen titter faktisk frem.

Så klar som jeg kan være, bare koppen med varm kaffe dukker opp i min hånd.

… smiler passe håpefull …

Start og tilhørende stopp, så videre og videre for å våkne opp til ukas reelle takt.

Her blir det både bra og best, når søvnens døsige takt omgjøres til noe mer våkent forstått.

… smiler i startgropa …

Leter alltid underveis etter hva som er skjæringspunktet i øyeblikkene, hvor “her og nå” omgjøres til det fremtidige.

Koppen med kaffe smaker utsøkt og er nå varm, for så å kjølne og bli tommere.

De små varmende små slurker stråler varme utover og etablerer en forståelse av prosessen som fortsetter og fortsetter, mens øyeblikket nytes.

… smiler med kaffe i munn …

Veien videre er alltid via her og nå, hvor “nå” og “nå” aggregeres opp som all fortid.

Det som har vært omgjøres til fortid uten noen som helst anstrengelse.

Kaffekoppene som har blitt drukket, har vært like gode som de har vært vonde og sånn er det bare.

… smiler ettertenksomt …