... en reise i tanker servert av alle hverdager ... mellom søvn og våken tilstand, når det ryker av kaffekoppen ...
Arenaen hvor du er meg og jeg er deg, en ærlig tanke, som havner langt fra realismen av hva mennesker egentlig er og har vært.
Hvor ulike kan vi være, om vi kler av oss og sitter nakne ovenfor hverandre, med ærlige verdier og åpen innsikt.
Utopi eller realisme, tiden vil vise om menneskeheten har sterk nok behov for overlevelse.
… smiler inkluderende … smil …
Fantastisk med menneskelig tilstedeværelse, det å bare være og høre at andre er.
Ikke bestandig verdiene som svever i luften er like, annet enn tilstedeværelsen.
… smiler levende … smil ...
Hvor står det gode, på en pidestall og representerer hva som er trodd.
Skjevt grunnlag, gir bare mer rett fokusert blikk og målrettet tankegang.
Tankene kan være like lette som de tyngste biter av samvittighet og likevel viktige fragmenter som tynger mer enn trodd.
… smiler verdig … smil ...
Midt i mellom her og nå, et sted hvor sansene bare er og finnes, kanskje.
En spenstig tankerekke, som fører til enda mer uforstått.
… smiler uredd … smil …
Hvor går nå det fokuserte, innover og deretter utover på en krummet linje ut fra egen refleksjon over universets midtpunkt.
Hvor går så ferden videre mot galaksen som er innvortes og som kun er begrenset av egen glede, ved forrige sjekk av eget nullpunkt som glitrer med fravær av det leste som betyr mer enn hvilke verdier som blomstrer av fryd og glede.
En reise i universet, er samme utfordring som reisen innover i landskapet som ikke fremstår mer åpenbar enn hvilken som helst undring som kapasiteten her og nå har.
Hvor er vi og ikke minst, hvor er jeg. En tankerekke som leder frem til tanker om hvor vi faktisk kommer ifra og hvor veien så langt har gått.
Når det går til helvete, så er veien videre tydeligere.
Håpet er alltid forstyrrende for realismens egenskaper, som peker i retninger som ingen aner at er veien videre - Slik er det med helvete, et sted som fremstår å være et skremsel.
Som motiverende elementer, er flere faktorer større og bedre enn omgivelses tildelt rolle.
Hvem som er og ikke, et fantastisk spørsmål som svever høyere enn inntrykket som henger i luften.
Hva gjøres for at mitt tenkte jordes i mitt forståtte, en krokete sti som fører frem til det som faktisk blir. Hva som påvirker og leder retningen hit eller dit, noe som ikke forstås her og nå.
Hvordan veien blir - Alltid avhengig av hva som er gjort av innsats og forstått fotfeste på nytt siktet grunnlag, som bare blir standpunktet for neste utgangspunkt av hva som plutselig nå er sannhet.
Målet er flyktig og noe annet enn hva tidligere ståsteder har sett, en tendens til utvikling.
Hva verden er og hva verden blir, en samling håp av noe som vanligvis ikke påvirkes av øyeblikket. Noe som alltid blir et streif av tilstedeværelse på vei fra et sted til resten av ferden frem.
… smiler innholdsrikt … smil ...
Hvor lett det er, granskning av andres væremåte og koble tenkt atferd til ubetenksomhet over effekten av egen utførsel.
Selv om observasjonen har vært, så har ikke bevisstheten koblet spor av det oppfattede til gjøremålet som har påført omgivelsen spor av aktivitet.
Hvor hviler denne nummenhet i øyeblikket og hva overskygger det selvfølgelige, ikke bare ett svar, men flere åpenbare forklaringer faller på plass ved første brikkes plassering.
… smiler beskjemmet … smil ...
Hva kan jeg drive med som eldre, spørsmål som blir mer og mer naturlig med alderen.
Alle blir vi eldre og eldre minutt for minutt og relevansen i hva som skal bedrives som gammel, er eneste riktige tanke som dukker opp for meg.
et… spørsmålet som blir mer og mer naturlig ...
et… spørsmålet som blir mer og mer nødvendig …
et… spørsmålet som blir mer og mer relevant …
et… spørsmålet som blir mer og mer forstått ...
et… spørsmålet som blir mer og mer som en realitet …
et… spørsmålet som blir mer og mer åpenbart …
… smiler til svar … smil …