mandag 8. august 2016

Morgentanke: Cowboy og Indianerland …

Hvor bor kuguttene eller de innfødte, som innflyttede indianere er alle som bosatte seg i slutten av 60åra oppe i nord/øst området av Tigerstaden, å regne som cowboyer.

Når leken gikk sin gang, byttet vi alle på å være de fjærkledde eller hattepregede.

Lekens glede var å være jeger, om grupperingen var sånn eller slik, spilte ingen rolle, da samværet gledet og var det gjeldende.

Stå sammen i tykt og tynt, var noe som helt naturlig ble, selv om noen var mer cowboy enn indianer.

Stammepregede ble vi alle og når trusselen fra utsiden kom, forente vi alle våre kjente fiender og slo sterkt tilbake mot de andre, fra den underlegne posisjon, med kompenserende kløkt og forsiktig brutalitet.

Smiler av det som har vært, ler av minnene som nå fremstår kontrastfull i forhold til den beskyttede og regulerte hverdag som nå er mer naturlig … smil …

fredag 5. august 2016

Morgentanke: Brems i Kina ...

Fra Kina, som lenge har vært driveren bak veksten i verdensøkonomien, kommer det nå svært bekymringsfulle tall:

Eksporten fra Kina i februar var 25,4 prosent lavere enn for ett år siden. Det er den bratteste nedturen siden 2009, i etterdønningene av finanskrisen.

Analytikere hadde ventet et fall i eksporten på 12.5 prosent mot februar i fjor, men det reelle fallet var altså dobbelt så høyt.
Den økonomiske veksten i Kina var i fjor på 6,9 prosent. Det ville vært drømmetall for enhver vestlig økonomi, men i Kina er det den laveste veksten på 25 år. At veksten avtar kommer samtidig med stor bekymring for landets gjeldsgrad.

Kinesiske selskaper har den suverent største gjelden i verden - over 16 billioner dollar (16 000 000 000 000), og den øker stadig.

Perspektiver er nøkkelen til å forstå, alltid verdt å smile … smil ...

torsdag 4. august 2016

Morgentanke: Dead Bell ...

A dead bell or deid bell (Scots), also a 'death', 'mort', 'lych', 'passing bell' or 'skellet bell' was a form of hand bell used in Scotland and northern England in conjunction with deaths and funerals up until the 19th century.

Kommentarer mye som har vært og som tilfører forståelsen en forsiktig smilende innsikt … smil ...

onsdag 3. august 2016

Morgentanke: Death Knell ...

A death knell is the ringing of a bell to announce a death. This is also called tolling the bell.

The ancient custom of ringing a church bell at the actual time of death (the Passing-Bell, or rather the Death Knell) fell into disuse in England by the end of the 18th century. More customary at the end of the 19th century was to ring the Death Knell as soon as notice reached the clerk of the church or sexton, unless the sun had set, in which case it was rung at an early hour the following morning.

Smiler av alt som kan vites … smil ...

tirsdag 2. august 2016

Morgentanke: De som opprinnelig bodde på Kanariøyene …

Los Guanches er det spanske navnet på den eldste kjente befolkningsgruppa på de større Kanariøyene, innvandret en gang mellom 1 000 og 100 år f. Kr.

Ordet guanche stammer fra guanchinet som ordrett betyr «menneske fra Tenerife» (fra guan = menneske og Chinet = Tenerife). I dag regnes guanchefolket som utdødd, eller muligens rett og slett assimilert med europeiske innvandrere som for alvor begynte å befolke øyene på 1500-tallet.

Det antas at årsaken til at dette opprinnelig var et ukjent folkeslag var det paradoksale faktum at disse øyboerne ikke hadde kunnskaper om å lage havgående fartøyer.

Deres opprinnelige kultur er utdødd, men deres plystrespråk Silbo har overlevd i dalene på La Gomera.

Silbo gomero, også kjent som el silbo, er et plystrespråk som brukes av noen av innbyggerne på La Gomera i Kanariøyene for å kommunisere over de dype dalene på øya. Det ble utvikla av øyas første innbyggere, guanchene, for språket guanche. Plystrespråket spredde seg også til øyene El Hierro, Tenerife og Gran Canaria.

Smiler med et plystrende drag … smil ...

Hentet fra:

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Guanches

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Silbo_gomero

mandag 1. august 2016

Morgentanke: By som ble borte er funnet …

Mange har søkt i historien til Platon og forsøkt rett tolkning, striden om lokalisering i Atlanterhavet har ført til tanker om den gjenfortalte hendelsen som er beskrevet og nedtegnet av en lærd egypter, så historiskt storslått gjengitt av Platon med stedreferansen direkte, bare forflyttet i forhold til posisjonen beskrevet fra Egypt.

Flere ganger har Santorini vært i søkelyset, på samme måte som Kanariøyene har vært. Nå har ny teknologi og nye betraktninger vurdert med nytt fokus, hvor momentet om en by som plutselig ble borte, var avgjørende for hvorfor øyene i Atlanterhavet ikke har den samme plutselige lava endring som forholdene som er mer tydelige på Santorini.

Santorini er stedet hvor den forsvinnende byen Atlantis var plassert, når ringene rundt byen er gjenskapt fra en tid som har vært, så tolkes ytterringen til å være landmassen og innerringen vannet, samtidig som landmassen i midten av sirkelen er gjenskapt som en stor nok øy, fra den tid historien om Atlantis skal være i fra.

Alle signaltegn fra Platon sitt fortalte er identifisert, dermed passer Santorini på alle punkter som det forsvinnende Atlantis. En naturkatastrofe fra egyptiske nedtegnelser, forsterker den voldsomme effekten som omgivelsene ble preget av på den tid hvor Atlantis sin forsvinning passer med det gjenfortalte.

Må bare smile storslått … smil …

fredag 29. juli 2016

Morgentanke: Fuglen som er fløyet …

Når redet er tomt, da har tiden blitt moden for den videre ferd.

Naturlig progresjon er noe fugleungene føler helt frem til kanten av det trygge og valget om å hoppe ut i det ukjente bare er plutselig helt naturlig, hvor troen på øvelsene sin realitet er der mot og overmot omsettes til vingeslagene som bærer inn i det nye.

Smiler tappert og modig til de stødige nye kurser som velges … smil ...