Vågalt kjenne på verdiene i sitt eget indre og ivareta dette, ved å respektere at det kan være utfordrende å bli glad i alle sider av ens erfarte.
Raust finne ro og anerkjennelse av at det levde faktisk har vært slik og sånn, hvor det vanskelige er hva som faktisk er lærdom og mulig forbedring.
Ro i forståelsen av at "vannet som har rent forbi" er grunnlag for øyeblikket vi nå håndterer og kjærlig akseptere at det tidvis er “vondter” i det levde.
... smiler med omsorg ...