Ved å betrakte andre sine barn, ens egne barn eller sitt indre barn, så oppdages en lekent ærlighet som fort kan gjenkjennes fra en tidligere tid.
Bare oppmerksomheten får lov til å bane seg vei gjennom tilgjort og adoptert atferd fra trodde og tenkt, så finnes det faktisk fryd i øyeblikket.
Skru på et barnlig fokus og speid etter det som forundrer og som deretter gleder, når svimmelheten over det nye tas nysgjerrig inn som nye barnlige voksne inntrykk.
... smiler alltid ...