Bakken er omdannet og lysere enn før, endringene er åpenbare og veien tilbake til sommeren er kun minner fra det som har vært.
Så klar som jeg kan være, går jeg inn i dagen med en varm kopp kaffe.
Finner roen i forandringen som alltid blir som den blir, uavhengig av om jeg mener at den skulle vært slik eller sånn.
… smiler passe klart …
Et forholdsvis tynt hvitt belegg har nå lagt seg på toppen av alt det gylne brune, som tegn på tilbakelagt sommer.
Fra avstand og på andre siden av glasset i vinduet, finner jeg glede i varmen fra kaffekoppen i det våkne flotte.
… smiler i overgangen …
Med koppen full av kaffe, starter dagen med tanker om å komme frem.
Uka starter alltid med påbegynte tanker og ideer, hvor ukedagene former veien videre.
Nesten fremme er et godt sted å være, hvor siste delmål er innen rekkevidde.
… smiler på toppen …
Solide ståsteder og trygghet i valget, er balanserende gode utgangspunkter.
Det som er helt sikkert, er at all basis alltid trenger balanse og tilstrekkelig med forutsigbarhet, for å finne det som naturlig blir ettertidens svar på hva som velges godt.
Det levde vil konstant befinne seg i usikkerhet over å ikke kjenne alle detaljer.
… smiler i trygge valg …
De staute og urokkelige fjellene ved Dovre viser til styrke og fasthet og har i ettertid blitt stående som et nasjonalt symbol for samhold.
… smiler sammen …
Et uttrykk som har blitt en del av folkesjelen vår siden 1814.
Ordene har blitt gjentatt i norsk politikk og kultur som slagord for nasjonal patriotisme, uavhengighet, samhold og demokrati.
… smiler standhaftig …
Hvem er egentlig jeg, et spørsmål som har med fortiden å gjøre, men som inneholder så mye mer enn det som har vært.
Så gjelder det å huske hva som har vært og skille ut det som forandring bare naturlig får til å skje.
… smiler inspirert …
Husker du, husker jeg?
Ja og nei er svaret på det, da minner sorteres på en måte som gjør at ettertiden må sette det erindrede tilbake i rett rekkefølge.
Sammensatte minner trenger derfor ikke være speilede bilder.
… smiler med en fornemmelse …
Følelsen av å forstå ved gjenkjennelse er påtrengende, hvor detaljene bare uteblir fra øyeblikket.
Magefølelsen er en betryggende og irriterende kraft, hvor forstått ikke bestandig er like forstått.
… smiler forståelig …
Rekkene av tanker som forsøker å få frem glemte detaljer, finner først det midlertidig tapte, når anstrengelsen opphører.
En uanstrengt flyt sveiper helt naturlig bortom koblingene, når tankene får annet å tenke på.
… smiler og oppdager …
Hvor enkelt er det ikke å gjenkjenne visuelt, samtidig som detaljene ikke faller på plass.
Hektiske vendinger tåkelegger naturlig detaljene.
… smiler naturlig glemskt …
Så gode alle egentlig er, når vi støtter og motiverer hverandre i utøvelsen av oppgaver som ennå ikke mestres.
Perioder med annen opplevelse håndteres, når tankene hviler på realiteten om hvor bra støttende kraft som naturlig finnes i oss alle.
… smiler sammen …
Steg for steg, kopp for kopp og deretter dag for dag.
Balansen er vippet over mot "til" og ikke lenger "fra" helg.
… smiler underveis …
Min rolle i helheten, er å gjøre så godt jeg kan.
Ikke mer og ikke mindre, samtidig som mitt presterte ikke bestandig lykkes helt bra og da er det godt med veiledende støtte fra deg og deg.
Sammen gjør vi hverandre gode og det føles bra.
… smiler håpefull …
Meg og ikke mitt, det som faktisk finnes og er, et resultat av alle generasjoners kreative innsats.
Vårt overleveres til det som blir, dermed eies ikke noe i øyeblikket, kun en evig strøm av forandring.
… smiler realistiskt …
Kaffesorte morgener og forvirrende arv fra dynerikets landskap, når rare tankerekker fra det drømte blir med inn i morgenen.
Fantasi formasjoner blir omgjort til kjente steder, når utsikten fra kanten av kaffekoppene oppdages mer og mer.
… smiler drømmeaktig …
Etter nattens drømmer fjernes de tilhørende absurditeter fra nattens innhold.
Står dermed opp og sorterer realiteter inn i den gryende dag.
… smiler våkent …
Med løftet hodet så møter blikket et måneskinn som egentlig er refleksjonen av solen i natten.
Lette og tunge skritt inn i den nye dagen, så steges det uansett et steg av gangen.
… smiler passe tilslørt …
Månen er stor og stjernene fremstår som små, et perspektiv som forteller mest om min egen plassering.
Jupiter ser også kun ut som en ørliten prikk, når konturen av månelandskapet vises.
… smiler stort i det lille …
