Når den indre kritikeren har øst av seg alt som tenkes kan, da oppstår det rolige perioder og harmonien kan kjennes.
Hvilke målestokker som er tenkt som gjeldende er mange ganger helt urimelige og ikke gjenkjent som ønskelig, noe som åpenbart forstås når kritikken stilner.
Finner ro og forståelse i det som oppdages som kun en strøm av tanker og nyter dagen slik den faktisk er.
… smiler i det stille …