Hvorfor er ikke alle klar over hvor lykkelige for det meste de egentlig er, hva er årsaken til dragning av oppmerksomhet på hvor ulykkelig vi blir, når begrensning oppstår og ikke hvordan hver vanlig dag settes skikkelig pris på.
Alt det normale fine, fremstår som selvfølgelig og ikke ansett som magi, disse hverdagslige ubekymrede øyeblikk er egentlig alt det fine som bør prissettes.
Det å fange alle de gode stunder og trykke disse opplevelser tett inntil brystet, gir næring til stunder med fremtidig motgang.
Balanserende fokus er det som bør prioriteres, hvor fakta sees og skyggen av utfordringen som plutselig dukker opp, er hva den er og ikke større enn det.
… smiler forståelsesfull … smil ...