Lykken bor i enhver og ikke i mitt betraktende, de ganger tankene dømmer overfladisk.
Hvor øyeblikkets svakhet bor, i de stunder hvor oppdagelsen påminner om tankegodset som undertrykkes og som kommer til overflaten i tider hvor årvåkenheten ikke er tilstede.
Hva som er kilden til det undertrykte, en påvirkning som er tilgjort og adoptert.
Hvorfor slikt ikke håndteres der og da, er svært uklart og årsak til hvilke valgte prioriteringer gjort der og da, som undertrykkes.
Alt ubehandlet tankegods er som drivved, som alltid dukker opp når strømmen har båret den langt nok.
Smiler ettertenksom … smil ...