Kjenner på utfordringer, når følelsen av at andre forventer at sine argumenter, meninger og gjøremål skal også være mine.
Følelsen av, kan narre og villede, men oppfølging og videreutvikling av dialog avdekker det som direkte spørsmål gir svar på, om budskapsgiver har vurdert sin forankring og grunn til vinkel og ordvalg.
Mitt eget forventet, er hva jeg håper å formidle og ikke hva jeg tenker at andre skal gjøre eller forholde seg til, andre sitt forventede er grunnlaget for forskjell og veien til forståelse.
Forståelse er igjen verdien for hvorfor forventning utveksles og der hvor læring blir til mer forstått.
Tanketomhet er frykten i enhver dialog, det å tale for døve ører og forstand, havne der hvor håpet ikke er i nærhet av forventet eller forstått.
Når ditt ikke skal bli mitt, så må respekt være den høye fanebærer og forståelsen av egen trygghet et element, som gir utrygghet rom og plass, men ikke kraft til å prege.
Det fantastiske med ditt, er at det er like selvstendig som mitt - der har fremtiden en plattform å håndtere ennå ikke oppdaget og forstått.
Smiler forsiktig og trygt … smil …