Det sprenges definerte grenser hele tiden, med bruken av uttrykk som 110 prosent, som dukker opp i politiske og andre mer underholdnings pregede arenaer.
Bildet av å yte noe utover vanlig, males som disse 110 prosentene og er med på å flytte grenser.
Kan hende evalueringen av grenser og mengde er der undringen bør bruke “krutt” og ikke bare når noen få situasjoner penetrerer den kunstige grenselinja på 100 prosent.
Mulighetene til enhver kommende dag, er å yte mer enn enhver gårsdag, da det lærte og forståtte allerede har flyttet gårsdagens grense til en plattformen som neste dag allerede står på.
Med målbilder i fokus, så må det mest naturlige være å prestere 100 prosent og ikke stege ned i fordums prestert, dermed blir 110 prosent, kun en tidel utnyttelse av lært, en omsetning som er heller moderat.
Enhver ny dag, har utøvelse av mer enn alle tidligere dager og bør få det mentale mulighetslandskapet mer fremoverlent og innsatsen tydeligere potent.
La oss alle begynne dagen med en god sats, styre kursen videre og prestere 100 prosent oppå gårsdagens innsats, la oss da strekke oss ytterligere og vær storslått fornøyde om det skulle presteres en tidel mer enn gårsdagen.
La målet minst være 210 prosent og start med å føle fornøydhet med 200 prosent, som er hundre prosent mer prestert av det som allerede har vært av gårsdagers forvaltede.
Smiler 210 prosent ...smil …