Variasjon er bra, sies det, selv om vi alle liker forutsigbarhet og omfangsforståtte sammenhenger.
Menneskenaturen har skåret ut fra kursen om overlevelse for rasen og byttet ut drivkraften med kamp om godene, historiens fortellinger gjentas og kopieres, misnøye og overflod er mekanismene som nå får råde.
Det er ikke enkeltindividers ansvar at det er slik, men mer den svake side i vår enkelhet om å ikke ha oversikt og innsikt, noe som gir muligheten til å omtale noen som "de derre" og "oss".
Alle skillepunkter etablerer forskjeller og kreative egenskaper brukes til de enkle formål og ikke som bidrag til rasens eksistens.
For mitt tolkede, baseres på hva mitt hode har oppfattet og omsatt som fornuft, noe som ikke nødvendigvis trenger å være ditt forståtte.
Dermed vekkes et individuelt behov for å konkurrere for å tvinge frem en forståelse av å lykkes og ikke den naturlige anerkjennelse fra alle rundt, en undertone av misunnelsens kraft.
Må smile til og av speilbildet, i en anerkjennelse av forståelse og håp om mer i all fremtid ... smil ...