... en reise i tanker servert av alle hverdager ... mellom søvn og våken tilstand, når det ryker av kaffekoppen ...
Fulle dager, er gode dager, når egne egenskaper oppleves som bidrag i den store og lille helhet.
Utrolig hva som rekkes i løpet av minuttene som fyller timene, både av egenutvikling og bidrag ovenfor andre, gir en naturlig stimulans til å prestere mer og våge nytt.
Fra det å vandre rundt i det vinterkledde landskap og drodle tankespinnerier med flerbente gir et løftet fokus ut av egen sfære og et mer naturlig fugleperspektiv.
Lett å smile til omgivelsen, når omgivelsen smiler tilbake … smil …
Kaffe er godt når det fylles på der det skal være, i koppen eller via smaksorganet og ned i magesekken.
Om innholdet søles ut eller tres ned i feil rør, så er det mye uhensiktsmessige følger, tørker opp eller bytter, hoster opp eller harker det bort.
Dager kan ha enkle og utfordrende gjøremål, alt ettersom de dukker opp … smil ...
Selv med daglige utfordringer, så kan bare uttrykket godt å leve representere livet.
Med visshet om skjørheten i livet, alle vondtene og det vanskelige, så er det dette som gir forståelsen av det kontrastfulle, som igjen belyser det gode i livet.
Mellom utfordringer, vondter og skjørhet oppdages lyspunkter av flott og godt.
La dagen komme og utfordringer være naturlig venn med tilværelsen og innse at det ennå er masse å oppdage … smil ...
Mellom luftetur og tur mot arbeid, så ryker det av koppen som jeg nipper til.
Kjenner roen fra den tidligere trøttheten og varmen fra her inne, som kontrast til alle minusgrader der ute.
Når tankene spinner rundt i det noe kaotisk blandede, så oppstår tankerekker som inneholder mye overraskende og spennende og hvor kaffen smaker fantastisk kraftfull og gir næring til mer undring.
Lar dagen utvikle seg som dagen kan og smiler varmt i minusgrader … smil ...
Nøysomhet hører mest til tidligere generasjoner som har opplevd utfordrende tider, noe som er blitt meg fortalt gjennom sannhetsvitner og det leste.
Hva som er tidsriktig og hva som er riktig i det store perspektiv, ikke nødvendigvis det samme.
Perspektivene som hver enkelt har og erfaringen som er med fra det gjenfortalte, er basis for vurdering av lite, nok og for mye.
Tror vi forsiktig kan konkludere med at vår situasjon er mer preget av litt mer enn nok, uansett hvilken arena som belyses.
Smiler lite og tilstrekkelig … smil ...
Hvilken frekvens har livets pulserende, er det stillstand og plutselig bevegelse, eller mer som en jevn flyt med topper og bunner.
Ved endring så oppleves forandring, som igjen føles som noe annerledes, men ofte kjent.
Overraskelser derimot, er som plutselig nærkontakt med noe uventet eller uforståelig og ikke noe som naturlig er med i det rytmisk forberedte.
Taktomslag som er selvvalgte, kommer som naturlig effekt av tanker om å håndtere noe i en annen rytme enn det som var. De plutselige overraskelser blir taklet mer som reflekser og får om litt mer rytme, når sjokket har lagt seg.
Dagen er kommet og dagen blir mer smilende … smil ...
Mengde og størrelse, er av betydning.
For mye, kan være like farlig som for lite.
Akkurat passe er balansen som er bærekraftig.
Smiler sånn passe mye … smil ...