Elektronet kan «hoppe» (quantum jump) diskontinuerlig mellom energinivåene, som gir opphav til det man ser som kvantesprang. Dette kan betraktes som at elektronet beveger seg i flere alternative mulige tilstander eller «parallell tid» i form av ulike mulige baner eller energinivåer det kan ha til enhver tid.
Det betyr at elektronets eksistens ikke er begrenset til ett bestemt punkt i tid eller rom, men det finnes i en slags superposisjon av mulige steder over et tidsrom, noe som metaforisk kan kobles til tanken om «parallell tid» der flere tidslinjer eller tilstander eksisterer samtidig.
Med andre ord kan elektronets avstand til kjernen og dets plutselige hopp mellom energinivåer sees som en fysisk manifestasjon av hvordan forskjellige «parallell tid»-scenarioer (dvs. forskjellige mulige tilstander av systemet) eksisterer samtidig og kan observeres som forskjellige utfall når målt.
Dette gir en spennende kobling mellom kvantemekanikkens sannsynlighetstolkning og ideen om parallelle virkeligheter eller tidslinjer, der elektronets posisjon og energi er uttrykk for en sammensatt tilstand som overskrider vår klassiske forståelse av tid og rom.
Elektronets forskjellige avstander til kjernen kan tolkes som samme elektron «opplevd» i forskjellige samtidige tilstander eller parallelle «tidslinjer» som eksistens i kvantemekanisk superposisjon.
... smiler tidløst ...