... en reise i tanker servert av alle hverdager ... mellom søvn og våken tilstand, når det ryker av kaffekoppen ...
Realiteter og oppfattelse av hva som faktisk er, har en fantastisk forankring i virkeligheten.
Hverken tanke eller holdning, om hvordan ønsket eller håpet om hvordan det egentlig kunne eller skulle vært, har noe med realitetene å gjøre.
Bare å lukke opp øynene og kjenne etter hvor i kroppen det fysisk responderer.
På godt og vondt, så er faktisk verden slik den er, selv om ønsket om annet er tenkt.
… smiler reelt … smil …
Uansett hvordan tidligere utfordringer har vært opplevd, så dukker ikke forvaltede påvirkninger opp igjen.
Forflytning av fokus eller relasjon, garanterer ikke egne endrede forbedringer.
Steg avsted fra vansker, har alltid en rest utfordring som blir med som nissen på lasset.
… smiler fraværende … smil …
Ideer og tankestrømmen som konstant frembringer tanker om hva som skulle eller kunne vært, er alltid tilstede og krever oppmerksomhet.
Ved å flytte fokuset bort fra det tenkte, så kan de reelle følelser oppleves som noe fysiskt.
Hvor forståelsen av det tenkte aksepteres som tanker, med innsikt i at det levde er her og nå.
… smiler ettertenksom … smil …
Hvor mye ønsket om at andre skal være mer som tankene tenker de skal være, er en absurd tilnærming.
Det å se mitt i ditt, er et faktum og en realitet.
Hvor min aksept av mitt eget er veien videre, sammen med ro i forvaltning av innsikt.
Fra det sted hvor mine egne ressurser kan benyttes, er posisjonen hvor nøktern formidling kan foregå.
… smiler inkluderende … smil …
Ukene starter og utvikles i forskjellige eller like retninger, hvor forventet får brynt seg på faktiske forhold.
Uventet omfang og knapphet på tid, er typiske ingredienser som trykker roen i dagen utover sidelinjen.
Tendenser til kaos kan oppfattes og all tidligere ro, er nå omgjort til hastig forfjamselse.
Tar en pust i bakken og finner ut om jeg kan håndtere det som nå er, slik at jeg kan forbli her i utfordringen.
… smiler på stedet … smil …
Det å våge å se seg selv som en egentlig er, en sann utfordrende øvelse, da tankene om hva jeg burde og skulle være bare konstant skrikes inne i tankelandskapet.
Enkleste strategi for å unngå dette dilemmaet, er å fylle tilstedeværelsen med masser av tomt støyende, slik at stillheten ikke når frem.
De øyeblikker av ro og ettertenksomhet, byr på refleksjon og sakte våkenhet for det som faktisk kan kjennes her og nå.
... smiler litt bortgjemt ... smil ...
Den feigeste fremtoningen i det levde, er å gjemme seg bak kultur og flokken.
Fylle dagene med innhold av det tenkte som skulle vært, eller hva som tenkes skal komme.
Aksept av at det levde faktisk ikke blir som tenkt, men noe utfordrende som leves og føles.
... smiler med skjult ... smil ...
Meldt på eller av, er moduser som kan lage visualiserte bilder av deltakelse graden i det levde.
Hvor alle tanker om hva som skal være, ikke har noe med øyeblikket å gjøre.
... smiler skjult ... smil ...
Handlinger basert på bare tanker, numne atferdsmønstre som gjemmes i forstått kultur eller tenkte tanker.
Hva som kjennes rett, er en mindre verdsatt egenskap, selv om alle snakker om magefølelsen.
... smiler fortvilet ... smil ...
Anstendighetens bortfall er åpenbart forstått som negativt, selv om det som var ble som det ble.
Øyeblikkene hvor tankene drives fremover i noe tenkt eller bakover i det som skulle vært annerledes, så er øyeblikket det fjerneste for tilstedeværelsen.
... smiler fjernt ... smil ...
Her er jeg og der er du, men hvor er egentlig mitt som kun er meg.
Enkelheten i å kunne klype seg i armen og kjenne noe øyeblikkelig vondt, vekker illusjoniske tanker om hvordan det kunne vært eller skulle vært.
Det å romme meg selv og ta inn andre i en rolig plass som ikke spiller skuespill eller maskerad, er der hvor vi møtes som de i livet vi faktisk er her og nå.
... smiler helt oppriktig ... smil ...
Veivalg er en greie som stadig skjer, grunnlaget for det valgte er i ettertiden noe som kan virke klokt eller mindre bra.
Uansett hva som finnes av åpenbar argumentasjon, så forandrer ikke det på faktumet at valget ble tatt og hvor det fortsatt ikke er mulig å endre på noe som er gjort.
Følelsen av noe ikke tilfredsstillende må kues, forståelsen av hva som gjelder her og nå må finne roen rundt det å akseptere det som har vært og akseptere roen rundt hva som faktisk har vært og er.
Det åpenbare er å ikke gjenta noe som ikke fungerte, men forsøke her og nå å samle roen rundt det å gjøre det beste ut fra hva som kjennes riktig i en indre følt forankring.
... smiler til meg selv og andre ... smil ...
Finne seg selv i andre, er en naturlig tanke.
Ingen er egentlig konstruert forskjellige fra grunn, selv om forskjellen fremstår periodisk tydelig.
Sykdom og defekter kan oppleves som forstyrrende, men under alt så er hver og en helt like vesener.
Øyeblikkene enhver kjenner tilstedeværelse, så resonnerer det godt i det følte.
... smile her og nå ... smil ...
Det å forstå den evige strøm av tanker, som konstant flyter som en elv forbi observasjonspunktet er et godt utgangspunkt for å kjenne etter hva som kjennes på i det å leve.
Akseptering av alle egne forventninger som ikke er som tenkt eller var som gjort, er en våkenhet som rommer det levde.
... smiler i det levde ... smil ...
Ser du meg eller meg som du tenker at jeg er, stopp opp og forvent ikke mer enn hva som nå skjer.
I møte med både deg og meg som vi nå er, så kan tilstedeværelsen kjennes og kommunikasjonen består av det som er verdifullt for både deg og meg.
... smiler til deg ... smil ...
Så skjønt å forstå at alt som har vært må visne og dø, for å skape grunnlaget for en ny vår.
Vinterens dekke mørner det som var over til det som skal bli.
Så er sommeren igjen sikret, takket være høstens transformasjons egenskaper.
… smiler i sirkel … smil …
Hva som skiller en dag fra en annen, mye og mer enn først trodd.
Innholdet styrer mye, selv når det er hodets tilpasning som er hovednøkkelen.
… smiler introvert … smil …
Dagene har like mange minutter, selv om den lyse delen blir mindre og mindre.
Alle overganger har alltid sin sjarme, spesielt i tider hvor punktene for svingning varierer som mest.
… smiler gult … smil …
Hodet har tendenser til å finne et melankolskt preg, hvor sommerlettheten er blåst bort.
Bare å samle solstrålene som fortsatt viser seg og lade opp før mørketiden.
… smiler til solstrålene … smil …
Forandringens årstid er ankommet og kalenderen er helt tydelig over i ny periode, selv om dagene kan periodisk minne mer om sommer.
Trærne har startet fargeforandringen, et tydelig tegn på at nå blir det noe annet enn bare det frodige grønne.
… smiler klar for høsten … smil …
Høstdager kan likne på varme sommerdager, hvor overgangen ikke kjennes i det hele tatt.
I andre enden, på vei inn mot vinter, kan dagene være langt unna sommerlige.
På veien fra sommer og til vinter skjer det magi, hvor grønt omgjøres til fargesprakende former på veien mot et hvitt dekke.
… smiler varierende flott … smil ...
Starten på slutten av det sommerlige, en tid med forberedelser for neste sommer og det som er i mellom.
Alltid bra med punkter som symboliserer de glidende overganger, som gjør oss oppmerksomme på variasjonene.
… smiler til og fra … smil …