fredag 12. oktober 2018

Morgentanke: Jeg går alene …

Øyeblikket som ble meg, en sammensmeltning.

Jeg var noe i starten, annerledes underveis og den jeg er her og nå, en helt annen enn den der fremme.

Uansett om alle andre eller andre versjoner av meg selv slår følge, så går alle varianter av øyeblikkene sin egen sti.

Her er jeg, der er du, begge er tilstede og har sine steg å ta.

Hvor veien går er forskjellig og med samme mål, selv om stegene går i hver sin retning.

… smiler til alle, helt alene … smil …