Morgentanke: Livsfaser systematisk fremstilt ...

Her er en oversikt over hvordan ulike livsfaser vanligvis deles inn, med fokus på norske og europeiske forståelser:

Livsfase     Typisk alder i Norge/EU     Kriterier

Barndom     0–12/13 år                         Før pubertet, før ungdomsskole.

Ungdom     13–18/20 år                         Pubertet, ungdomsskole/vgs, før myndighet.

Voksen     18/20–40/50 år                 Myndighet, samfunns- og arbeidsdeltakelse.

Erfaren
 voksen     40/50–65/67 år                 Mer erfaring, ofte overgang til senior.

Eldre/
 gammel     65/67 år ->                           Pensjon, seniorstatus, «eldre»/«gammel».

Meget
 gammel     85+ år                                 Høy alder, spesielle behov.

... smiler med fleksibilitet ...

Morgentanke: Når regnes man som gammel ...

I Norge og mange andre land regnes man som eldre fra ca. 65 år, typisk i forbindelse med pensjonering.

Statens seniorråd deler inn eldre slik:

• Yngre seniorer: 50–66 år
• Eldre seniorer: 67 år og oppover
• «Gammel» brukes fra 75 år, og
• «Meget gammel» fra 85 år.

Holdninger varierer: I europeiske undersøkelser ansees man som «gammel» fra ca. 58 til 67 år, avhengig av hvem som svarer.

... smiler med visdom ...

Morgentanke: Erfaren voksen ...

Det finnes ingen klar grense for når en oppfattes som erfaren voksen, men livserfaring og selvstendighet øker ofte særlig fra 30-40-årene og utover.

Europeiske undersøkelser viser at folk flest oppfatter «ung» som opp til rundt 35-42 år, mens man fra 40-50-årene oftere omtales som voksen, og «erfaren voksen» eller «senior» fra 50 år og oppover.

... smiler med seniorene ...

Morgentanke: Når ansees vi som voksne ...

Myndighetsalderen i Norge er 18 år. Da har man rettigheter og plikter som voksen, som stemmerett og juridisk ansvar.

Voksenlivet handler ikke bare om alder, men også om ansvar, selvstendighet og deltakelse i samfunnet.

... smiler voksent ...

Morgentanke: Overgangen fra barndom til ungdom ...

Barndommen regnes vanligvis som ferdig rundt puberteten. Puberteten starter typisk mellom 10 og 15 år, og for de fleste i Norge anses ungdomstiden å starte omtrent i 13-årsalderen, når man er tenåring og begynner på ungdomsskolen.

Ungdomstiden varer til ca. 18-20 år. I Norge regnes man offisielt som voksen når man fyller 18 og er myndig, men «ungdom» som livsfase kan vare litt lenger, avhengig av miljø og kultur.

... smiler ungdommelig ...

Morgentanke: Tid i den spirituelle mentale forståelsen (Quantum jumping) ...

I den metaforiske, spirituelle forståelsen av quantum jumping som mental teknikk, sees tid ofte ikke som lineær, men som en «illusjon» eller som et fleksibelt flettepunkt av flere mulige tidslinjer.

Her kan man ved hjelp av visualisering «hoppe» til andre versjoner av seg selv i alternative tidslinjer eller parallelle virkeligheter - som vil si at man i tanken kan gå forbi de begrensningene som vanlig tidsflyt setter.

Det innebærer et valg om å gå inn i et nytt «tidspunkt» eller «frekvens» hvor man allerede har oppnådd det man ønsker seg, altså å kortslutte tid i sin utviklingsprosess.

Tiden forstås her som ikke fastlåst, men som en mulighet til å endre sin virkelighet ved å bevege seg mellom mulige tilstander eller «sprang» i sin personlige eller eksistensielle tidslinje.

Begge perspektiv utfordrer vår vanlige forestilling om tid som en lineær og kontinuerlig størrelse, men på helt forskjellige måter. Den fysiske forståelsen er eksperimentelt underbygget og mattematisk formulert, mens den mentale er en metaforisk og praktisk teknikk for personlig utvikling.

... smiler tidløst ...

Morgentanke: Tid i kvantefysikken (Quantum jumps) ...

I kvantefysikken skjer et kvantesprang øyeblikkelig, altså i løpet av et helt ubetydelig kort tidsrom.

Dette utfordrer vår vanlige oppfatning av tid som en jevn og kontinuerlig strøm. Kvantesprang innebærer at en partikkel, for eksempel et elektron, plutselig bytter tilstand uten mellomliggende tilstander, noe som kan tolkes som et «hopp» i tid på det mikroskopiske nivået.

Denne diskontinuerligheten symboliserer at tid på kvantenivå ikke nødvendigvis er en kontinuerlig prosess, men kan oppleves som stegvis eller hoppende.

Samtidig gir kvantemekanikken oss også en sannsynlighetsbasert forståelse av tid og hendelser - det handler om sannsynligheter for når og hvordan slike hopp skjer, noe som bryter med den klassiske, deterministiske tidsoppfatningen.

Perspektivet utfordrer vår vanlige forestilling om tid som en lineær og kontinuerlig størrelse, men på helt forskjellige måter. Den fysiske forståelsen er eksperimentelt underbygget og mattematisk formulert.

... smiler utfordrende ...

Morgentanke: Forståelsen av tid i Quantum jumping ...

Elektronet kan «hoppe» (quantum jump) diskontinuerlig mellom energinivåene, som gir opphav til det man ser som kvantesprang. Dette kan betraktes som at elektronet beveger seg i flere alternative mulige tilstander eller «parallell tid» i form av ulike mulige baner eller energinivåer det kan ha til enhver tid.

Det betyr at elektronets eksistens ikke er begrenset til ett bestemt punkt i tid eller rom, men det finnes i en slags superposisjon av mulige steder over et tidsrom, noe som metaforisk kan kobles til tanken om «parallell tid» der flere tidslinjer eller tilstander eksisterer samtidig.

Med andre ord kan elektronets avstand til kjernen og dets plutselige hopp mellom energinivåer sees som en fysisk manifestasjon av hvordan forskjellige «parallell tid»-scenarioer (dvs. forskjellige mulige tilstander av systemet) eksisterer samtidig og kan observeres som forskjellige utfall når målt.

Dette gir en spennende kobling mellom kvantemekanikkens sannsynlighetstolkning og ideen om parallelle virkeligheter eller tidslinjer, der elektronets posisjon og energi er uttrykk for en sammensatt tilstand som overskrider vår klassiske forståelse av tid og rom.

Elektronets forskjellige avstander til kjernen kan tolkes som samme elektron «opplevd» i forskjellige samtidige tilstander eller parallelle «tidslinjer» som eksistens i kvantemekanisk superposisjon.

... smiler tidløst ...

Morgentanke: Quantum jumping som visualiseringsteknikk ...

I populær utviklingspsykologi og spiritualitet refererer quantum jumping til en mental teknikk hvor man forestiller seg å «hoppe» inn i parallelle universer eller alternative versjoner av seg selv.

Her handler det om å visualisere at du får tilgang til ferdigheter, talenter eller erfaringer som finnes hos dine alternative «jeg» i andre mulige virkeligheter.

Hensikten er å hente inspirasjon, overvinne mentale blokkeringer, og manifestere ønsket fremtid ved å tune inn på en høyere frekvens eller et nytt «livsspor» - altså at du endrer din indre tilstand og dermed opplever endring i din virkelighet.

Teknikken bygger ofte på tanken om at bevisstheten kan velge hvilket realitetsspor den skal fokusere på.

... smiler til stor kunnskap ...

Morgentanke: Kvantesprang (Quantum jump) ...

I kvantefysikk beskriver kvantesprang den brå overgangen et kvantesystem, for eksempel et atom eller en elektron, gjør fra én tilstand eller energinivå til et annet.

Når systemet absorberer energi, kan det hoppe til et høyere energinivå (eksitasjon), og når det avgir energi, faller det tilbake til et lavere nivå.

Overgangen skjer ikke gradvis, men umiddelbart, noe som er helt forskjellig fra klassisk fysikk der endringer vanligvis skjer trinnvis.

Dette kan for eksempel observeres direkte med enkeltatomer og farget lys: en elektron i et atom kan hoppe mellom nivåer ved å absorbere eller sende ut fotoner - altså energi i form av lys.

... smiler i hoppet ...

Morgentanke: Utholdende kreativ …

J.K. Rowling: Skaperen av Harry Potter-universet, og et forbilde for utholdenhet og kreativitet.

Hun gikk fra å være alenemor med økonomiske utfordringer til å bli en av verdens mest suksessfulle forfattere, og inspirerer mange til å aldri gi opp drømmene sine.

Ukas fem inspirerende mennesker har stått for ulike verdier og prestasjoner, men felles for dem er at de har inspirert til endring og håp over hele verden.

… smiler utholdende …

Morgentanke: Dedikert god …

Mother Teresa: Kjent for sitt arbeid blant de fattigste i Kolkata i India.

Hun viet livet sitt til å hjelpe de svakeste og mottok Nobels fredspris for sin nestekjærlighet og tjenestevilje.

… smiler dedikert …

Morgentanke: Nyskapende kraft …

Albert Einstein: Fysiker og et symbol på nyskapende tenkning, kjent for relativitetsteorien og for å være aktivist for fred.

Hans navn er synonymt med genialitet og evnen til å tenke annerledes.

… smiler på ny måte …

Morgentanke: Tilgivende og forsonende inspirasjon …

Nelson Mandela: Sør-Afrikas første svarte president og en global symbolfigur for motstand mot apartheid, tilgivelse og forsoning.

Han satt 27 år i fengsel før han ledet landet gjennom overgangen til demokrati.

… smiler forsonende inspirert …

Morgentanke: Inspirerende mennesker …

Denne uka blir det å utforske hvilke kjente mennesker som kan tilføre inspirasjon i denne ukes dager, hvor den digitale assistenten først har plukket ut: Martin Luther King Jr.

Martin Luther King Jr.: En sentral leder i borgerrettskampen i USA, kjent for sitt fredelige arbeid mot rasediskriminering og for likestilling. Hans tale "I Have a Dream" og hans urokkelige tro på rettferdighet har inspirert millioner.

Kjente at dette var en god start og en meget god kandidat som inspirerer oss til å kunne tro og drømme.

… smiler drømmende med stor tro …

Morgentanke: Følg universets strøm ...

Nøkkelen til å føle et helhetlig liv er å følge kreftenes kraft og ikke kjempe seg motstrøms mot trodde mål.

Finn balansen i egen treenighet, hvor kropp, tanke og sjel er de naturlige elementer å hensynta.

• Hvor kropp er middelet for å erfare dualitet og utfordringer som hører til i den opplevde fysisk sammenblanding av kraft i motkraft.
  
  
• Tanken er bevissthetens alt omsluttende kraft og den evige visdom som alltid befinner seg inne i oss alle.
  
  
• Sjel er vibrasjon fra all tid, et urlyset som vi alle er nyanserte egne avleggere fra.

Flyt med i forståelsen av hva som er og la tenkte tanker fare bort fra det virkelige øyeblikk.

... smiler sammenblandede ...

Morgentanke: Takknemmelighet, veien til reell bevissthet og Superkraften som tilfører oppdagelse av muligheter ...

Oppdagelsen av takknemmelig over alle de små flotte ting i vår omgivelse, er Superkraften som må trenes opp.

Takknemmeligheten spinner feil fokusert forståelse ut av negative spiral tankestrømmer.

Etablering og trening på takknemmelighet, kan gjøres ved å bevisst trekke frem frasen "Takk for" hele tiden når små flotte detaljer oppdages.

Dette kan være en fin tilnærming i starten, til det blir en naturlig vane, hvor takknemmeligheten føles spontant.

Takknemmeligheten vil på sikt etter systematisk bevisst integrering automatisk oppdages som tilstedeværende, hvor ordene ikke uttales som et høylytt eller stille "Takk", men er transformert og oppleves som en naturlig tilstedeværelse og oppmerksomhet i øyeblikket, hvor en allestedsværende fornemmelse er etablert som ditt gode i det levde.

Effekten som kan forventes ved integrering av Superkraften takknemmelighet:

Takknemmelighet påvirker tankesettet, tankesettet påvirker mulighetene og mulighetene oppdages og gripes.

... smiler takknemmelig ...

Morgentanke: Suksess i Samtaler ...

Kommunikasjonens grunnprinsipper er: Hver og en må vær våken på hva som ønskes ut av samtalen (kontakt, tilstedeværelse, bruke tid sammen, ha det gøy sammen eller annet) og alltid vær konkret.

Husk også å etablere felles forståelse av hva samtale partneren ønsker å få ut av samtalen.

Dermed sørger begge for å prate med hverandre og ikke bare til hverandre.

... smiler til hverandre ...

Morgentanke: Vondt, ikke Lidelse ...

Alle må periodisk akseptere å ha det vondt, da livet består av mer enn det som ennå ikke er forstått og feil fører til fysiske og tenkte "vondter".

Balansen er å tilnærme seg det vonde og finne ut hva som faktisk gjør vondt og ikke bare adoptere det uforståtte inn som lidelsens følgesvenn eller mer rett, "følges uvenn".

Alle kommer til slutt styrket ut av vonde opplevelser, men må modig komme seg bort fra det å omfavne følelsen av det lidende.

... smiler modig ...

Morgentanke: Det å ha det godt i hjerte smitter ...

Mennesker som har det godt og opplever å være friske, har samme forventning til omgivelsene og påfører ikke de rundt annet enn smittende godhet.

Skulle en derimot oppleve påført urett, gjenkjennes automatisk de samme egenskaper hos omgivelsen som en refleks.

Utfordringen er å være bevisst det egentlig opplevde og tilføre hva en faktisk inderlig ønsker for omgivelsen.

 Smittende atferd smitter både frem og tilbake og sørget for at du og omgivelsene får mer av det ønskede eller det automatiske underbevisste og oppgaven er dermed å smitte det som ønskes mer av.

... smiler godt ...

Morgentanke: Alle er vi med i universets syklus ...

Bare å holde seg fast, når tanken på hastigheten i rotasjonene er det som en får fornemmelse av.

... smiler passe svimmelt ...