I den metaforiske, spirituelle forståelsen av quantum jumping som mental teknikk, sees tid ofte ikke som lineær, men som en «illusjon» eller som et fleksibelt flettepunkt av flere mulige tidslinjer.
Her kan man ved hjelp av visualisering «hoppe» til andre versjoner av seg selv i alternative tidslinjer eller parallelle virkeligheter - som vil si at man i tanken kan gå forbi de begrensningene som vanlig tidsflyt setter.
Det innebærer et valg om å gå inn i et nytt «tidspunkt» eller «frekvens» hvor man allerede har oppnådd det man ønsker seg, altså å kortslutte tid i sin utviklingsprosess.
Tiden forstås her som ikke fastlåst, men som en mulighet til å endre sin virkelighet ved å bevege seg mellom mulige tilstander eller «sprang» i sin personlige eller eksistensielle tidslinje.
Begge perspektiv utfordrer vår vanlige forestilling om tid som en lineær og kontinuerlig størrelse, men på helt forskjellige måter. Den fysiske forståelsen er eksperimentelt underbygget og mattematisk formulert, mens den mentale er en metaforisk og praktisk teknikk for personlig utvikling.
... smiler tidløst ...
