Østlige tradisjoner deler idealet om å handle uten kamp.
Være til stede.
La handling og liv flyte mer naturlig og uanstrengt.
... smiler naturlig ...
... en reise i tanker servert av alle hverdager ... mellom søvn og våken tilstand, når det ryker av kaffekoppen ...
Østlige tradisjoner deler idealet om å handle uten kamp.
Være til stede.
La handling og liv flyte mer naturlig og uanstrengt.
... smiler naturlig ...
Konfutsianere tok til seg Wu Wei som begrep i styring, hvor en leder utøver “handling uten tvang” og inspirerer andre til å “handle naturlig”.
Mindre fokus på spontan flyt og mer på moralsk forbilde, med prinsipp om å la ting skje naturlig.
... smiler annerledes ...
Buddhisme, spesielt i Chan/Zen-tradisjonen, vektlegger å slippe kontrollen, leve i øyeblikket og være fri fra tilknytninger.
Ikke-tilknytning og aksept av forandring gir en indre ro og handlingsfrihet.
... smiler helt fritt ...
Zen har et sterkt fokus på spontanitet og å handle naturlig, uten overdreven tanke eller tvang.
Praktisering av zazen (meditasjon) skal fremme innsikt og handling uten egotvang, en slags “handling gjennom ikke-handling”.
... smiler i balanse ...
Wu Wei kan beskrives som en tilstand eller metode der man handler uten anstrengelse, ikke tvinger eller kontrollerer, men i stedet lar handlingene oppstå naturlig og spontant.
Dette betyr ikke passivitet eller latskap, men en aktiv tilstedeværelse hvor man lar seg lede av omstendighetene uten å presse, stritte imot eller la egoet styre.
... smiler i flyten ...
Veien ut av frykt basert bevissthet, hvor alle mørke tanker og det illusoriske onde bare oppdages som tomme tanke strømmer.
Oppdagelsen av fryktens natur, hvor pustens ro balanserer og gir perspektiver til illusjonen, hvor kontroll slippes som en naturlig effekt av å bevisst kvitte seg med frykt og lagde tanker.
... smiler mer og mer ...
Alle ønsker å være så mye flinkere, bedre og godere enn hva egne tanker tillater å oppfatte.
Hver og en sin godhet oppdages ofte raskere av omgivelsen som en refleksjon, som først da gjenkjennes.
Behovet for kontroll på det ukjente i ens eget levde, baseres kun på en egen tildelt frykt for å ikke være bra nok.
Når omgivelsen naturlig tar oss i mot med åpne armer, så minnes vi på at vi alltid gjør det samme med det gode rundt oss.
Det finnes en terskel som vi selv har satt fremfor oss selv og som vi ikke på noen måte plasserer fremfor de vi ser rundt oss.
Alle må vi være like gode mot oss selv, som vi naturlig er ovenfor alle andre.
... smiler fryktløs ...
Latter og glede er kraften som får det frydefulle i det levde til å vibrere og smitte over som mer kraft.
Alvorets tyngde trenger motpolens letthet for å balansere kontrastene som naturlig finnes i alle hverdager.
Dermed er oppgaven i dagen å gripe de små gleder og dele det gode raust med alle i omgivelsene.
... smiler av å smile ...
Alle gjenkjenner noe bra og prissetter det å være tilstede i godhet.
Hver dag starter opp, med alle muligheter for å skjenke din egen start med egen godhet.
Start gjerne med en kort tankerekke om hvor fint det er å bare våkne opp.
Børst forsiktig drømme støvet bort fra det våknende sinnet og led tankene inn mot denne flotte dag og hva som faktisk er mulig å ønske seg i den kommende dag.
... smiler ubegrenset ...
Menneskenaturen har utviklet seg, hvor forandringene har bestått av mange forståelige endringer og flere uforståelige påvirkninger.
Den konstante justeringen befinner seg alltid i vår nærhet, hvor oppmerksomhet er det som bidrar til plutselig oppdagelse eller gradvis tilpasning.
All ekstern forandring har egentlig ikke noe med deg å gjøre, det avgjørende i øyeblikkene hvor tankene kjennes overveldet, er å finne egen forståelse av hvordan det er nyttig for meg å reagere.
... smiler tappert ...
Ubetinget kjærlighet gir frihet både til den som gir og den som mottar, og handler om å elske uten å forvente spesifikke gjenytelser.
For å utvikle ubetinget kjærlighet til andre, er det ofte nødvendig også å akseptere og elske seg selv på en ubetinget måte.
Forskning antyder at hjernen har mekanismer som gjør oss i stand til å oppleve denne typen kjærlighet intenst og dypt.
Ubetinget kjærlighet er en varm og aksepterende form for kjærlighet som ikke avhenger av ytre omstendigheter, mottakerens oppførsel eller gjengjeldelse.
... smiler godt ...
Humor hjelper oss å takle små og store problemer i livet ved å gi oss et skråblikk på tilværelsen og bryte opp alvor eller spenning.
Den kan brukes til å jevne ut forskjeller, utfordre autoriteter, kommentere politiske og sosiale forhold, eller rett og slett underholde.
Latter og humor har også psykiske og sosiale effekter, og bidrar til fellesskap og velvære.
... smiler latterlig godt ...
Pust er nøkkel til indre ro, hvor øst møter vest.
Sitt komfortabelt med rett ryggrad, ha håndflatene opp for å åpne brystregionen.
Gjenta 3 ganger for å finne rytmen, etter 5 ganger kommer roen og deretter oppdages eget dyp etter 10 ganger.
Bruk gjerne 10 minutter daglig på morgen og kveld.
... smiler med østlig mystikk ...
Håndskrift er viktig for motorisk og kognitiv utvikling.
Å skrive for hånd styrker finmotorikken, øker evnen til å huske og forstå informasjon bedre enn ved digital skriving alene.
Forskning antyder at håndskriving aktiverer flere deler av hjernen enn tastaturbruk, noe som kan gi dypere bearbeiding av innholdet man skriver.
... smiler åpenbart ...
Naturen sin naturlige takt er noe vi alle må lære å adoptere, når endringer faktisk naturlig oppstår.
Høsten forvalter våren og sommeren sin spirende levende og skapende, hvor høsten forbereder sitt møte med dvale som kommer når vinteren setter inn.
Bladene på trærne gir slipp når sesongen går inn mot en tid for dvale og finner den naturlige kraft som igjen spirer når våren er tilbake.
... smiler når naturen naturlig dør inn i vinteren ...
Sumpskog og flomskogsmark: Skog på fuktige eller jevnlig oversvømte områder.
Disse hovedkategoriene finnes i Norge, men globalt finnes også tropisk regnskog, temperert lauvskog, barskog (taiga), mangrove m.fl. i ulike klimasoner.
... smiler fuktig ...
Edellauvskog: Omfatter varmekjære treslag på Sør-Østlandet og langs kysten nordover.
... smiler edelt ...
Bjørkeskog: Låglandsbjørkeskog og fjellbjørkeskog, avhengig av høyde og klima.
... smiler både stort og lite ...
Granskog: Deles inn i blåbærgranskog, småbregnegranskog, lågurtgranskog, høgstaudegranskog, gransumpskog.
... smiler i granskauen ...
Det finnes flere typer skoger, hovedsakelig barskog, lauvskog og ulike blandingsformer, med egne underkategorier tilpasset klima, jordsmonn og vegetasjon.
Furuskog: Kan deles inn etter bunnvegetasjon i lavfuruskog, bærlyngskog, røsslyngskog, furumyrskog, kalkfuruskog.
... smiler som en furu ...
Utforske bokstaver og tall i naturen, noe som gir både naturopplevelser og kunnskap om språk og matematikk på en morsom og kreativ måte.
... smiler som en lærd ...
Let etter matematiske fenomener som Fibonacci-spiralen i blomster, kongler eller sneglehus.
Naturen er rik på matematiske mønstre og strukturer.
... smiler perfekt ...
Observer former i trestammer, grener, blader eller steiner som ligner bokstaver eller tall.
En grein som ser ut som bokstaven Y, eller et blad med mønster som minner om tallet 8.
... smiler i dagen ...
Historisk har alfabetene skiftet fra komplekse, bildebasserte og stavelsesbaserte skriftsystemer til enklere fonetiske systemer med individuelle tegn for hver lyd.
Denne utviklingen har hatt avgjørende betydning for hvordan skrift og lesekunnskap har blitt tilgjengelig og utbredt.
… smiler utviklet …
Med papirets ankomst endret mange systemer seg til venstre-mot-høyre.
Semittiske systemer (arabisk, hebraisk) fortsatt bruker høyre-mot-venstre.
… smiler frem og tilbake …
Historiske skriftsystemer kunne skrives i alle retninger.
Venstre mot høyre, høyre mot venstre, vertikalt eller i vekslende retning, avhengig av hvilket språk og medium man brukte (stein, leire eller papir).
… smiler i alle retninger …
Kinesisk skrivekunst utviklet seg uavhengig og er basert på mer enn 4000 logogrammer/tegn.
Hvor hvert tegn kan være en helstavelse eller et konsept.
… smiler til folk flest …
Gresk alfabet videreutviklet det fønikiske systemet rundt 800 f.Kr.
Innføring av tegn for vokaler, som la grunnlaget for fonetiske alfabeter.
… smiler fonetisk …
Fønikisk alfabet fra ca. 1000 f.Kr. regnes som verdens første «ekte» alfabet.
Her hadde hver lyd sitt eget tegn, men kun konsonanter ble skriftliggjort.
… smiler alfabetisk …
Sumererne i Mesopotamia utformet kileskrift basert på piktogrammer.
Der tegn også kunne representere stavelser eller konsepter.
… smiler på kile vis …
Hieroglyfer og tidlige bildebaserte systemer utviklet seg først i Egypt rundt 3200 f.Kr.
Med tusenvis av tegn brukt både som lyd/konsonanter, symboler og determinativer.
… smiler hieroglyfisk …
Alfabetene som har vært brukt gjennom historien har utviklet seg fra bilde- og stavelsesbaserte skriftsystemer til dagens fonetiske og alfabetiske systemer, med opphav i blant annet Egypt, Fønikia og Hellas.
Alfabetiske prinsipper oppsto først i Egypt, men systemene var lenge komplekse og blandet alfabetiske, stavelses- og bildebaserte elementer.
De mest utbredte moderne alfabetene (latin, kyrillisk, arabisk) har alle røtter i de eldste systemene utviklet i Midtøsten og Hellas.
… smiler av bokstaver og bilder …
I dag brukes sifrene 0–9 i matematikk, teknologi, numerologi og daglig språk.
Den mystiske og symbolske tradisjonen lever videre i form av numerologi, selv om tallene primært har praktisk funksjon.
Betydningene til sifrene 0–9 har altså utviklet seg fra å være konkrete verktøy for praktisk regning til å bli kraftfulle symboler for universell orden og personlig innsikt.
... smiler utviklet ...
Tallsymbolikk og numerologi har blitt brukt i religioner, esoteriske tradisjoner og spådomskunster.
Ofte inspirert av de filosofiske og matematiske betraktningene fra antikken.
Tallene 0–9 benyttes til å tolke menneskets egenskaper, livssyklus og hendelser.
... smiler mystisk ...
Allerede i antikkens Hellas, spesielt blant Pythagoras og hans tilhengere, ble tall også tolket som bærere av dyptliggende egenskaper og energi.
Tall ble betraktet som universets byggesteiner, og hvert tall (særlig fra 1 til 9) fikk en symbolsk og mystisk betydning, for eksempel harmoni, balanse eller fullendelse.
... smiler med betydning ...
Særlig innføringen av null (0) som et selvstendig siffer fra babylonere og senere indiske matematikeres arbeid, ga tallrekka 0–9 den fundamentale rollen den har i dag.
Null ble opprinnelig sett på som et symbol for tomhet, og ble først gradvis tatt i bruk som tall i posisjonssystemet.
... smiler til sirkelen ...
Betydningene til sifrene 0–9 har utviklet seg i takt med menneskehetens matematiske og kulturelle historie, fra praktiske symboler i tallsystemer til dyptgående filosofisk og spirituell symbolikk.
Den praktiske betydningen kom først: Sifrene ble brukt i tallsystemer for å telle og regne.
Egypterne benyttet visuelle symboler for tallene, mens babylonere og indere utviklet mer avanserte posisjonssystemer.
I slike systemer har plasseringen av siffrene mye å si for verdien, og bruken av sifrene 0–9 ble etter hvert universell gjennom det arabiske tallsystemet.
... smiler samlet ...
- 8 handler om makt, lederskap, materiell eller økonomisk suksess, og manifestasjon. Det viser til ambisjon og balanse mellom det materielle og spirituelle.
- 9 kalles universets og verdens tall – for transformasjon, avslutning og overganger. Det signaliserer ferdigstillelse av sykluser, tilgivelse, og å stå foran en ny start.
Mange numerologiske eksperimenter og matematiske "magiske tall"-leker retter fokus mot 9, som har særegne egenskaper i tverrsum og er signifikant i titallsystemet.
Tallene brukes både matematisk og esoterisk for å illustrere syklus, utvikling og energi i menneskelivet og verden omkring.
... smiler til tallene ...
- 6 står for omsorg, familie, hjem og tjeneste. Det representerer kjærlighet, ansvar og beskyttelse.
- 7 forbindes med spiritualitet, innsikt, dyp refleksjon og analyse. Tall for mystikk, forskning og indre utvikling.
... smiler utforskende ...
- 4 assosieres med struktur, orden, trygghet og materiale fundament. Dette er et tall for disiplin og ansvar.
- 5 symboliserer frihet, forandring, eventyrlyst og bevegelse. Det handler om å bryte gamle bånd og bevege seg mot noe nytt.
... smiler på veien ...
- 2 representerer balanse, dualitet, samarbeid, forhold og harmoni. Det handler om partnerskap og samspill.
- 3 er kreativitetens, kommunikasjonens og uttrykkets tall. Det knyttes til glede, spontanitet og sosial energi.
... smiler og er glad ...
Ukas tanker samles rundt de grunnleggende tall i ti-talls systemet, hvor mystikken er det som utforskes.
Tallene fra 0 til 9 anses innen mystikk, numerologi og kultur som symbolske og magiske, med hver sitt særpreg og betydning som påvirker ulike deler av livet og personligheten.
0 og 1: Begynnelse og helhet
- 0 står for helhet, evighet, en sirkel som er sluttet, Alfa og Omega, og ren ånd. Dette tallet symboliserer det universelle og den spirituelle kilde.
- 1 forbindes med ny start, individualitet, lederskap og initiativ. Det er et symbol på enhet, styrke og selvstendighet.
... smiler ved starten ...
Her er en oversikt over hvordan ulike livsfaser vanligvis deles inn, med fokus på norske og europeiske forståelser:
Livsfase Typisk alder i Norge/EU Kriterier
Barndom 0–12/13 år Før pubertet, før ungdomsskole.
Ungdom 13–18/20 år Pubertet, ungdomsskole/vgs, før myndighet.
Voksen 18/20–40/50 år Myndighet, samfunns- og arbeidsdeltakelse.
Erfaren
 voksen	    40/50–65/67 år	                Mer erfaring, ofte overgang til senior.
Eldre/
 gammel	    65/67 år ->                           Pensjon, seniorstatus, «eldre»/«gammel».
Meget
 gammel	    85+ år	                                Høy alder, spesielle behov.
I Norge og mange andre land regnes man som eldre fra ca. 65 år, typisk i forbindelse med pensjonering.
Statens seniorråd deler inn eldre slik:
Holdninger varierer: I europeiske undersøkelser ansees man som «gammel» fra ca. 58 til 67 år, avhengig av hvem som svarer.
... smiler med visdom ...
Det finnes ingen klar grense for når en oppfattes som erfaren voksen, men livserfaring og selvstendighet øker ofte særlig fra 30-40-årene og utover.
Europeiske undersøkelser viser at folk flest oppfatter «ung» som opp til rundt 35-42 år, mens man fra 40-50-årene oftere omtales som voksen, og «erfaren voksen» eller «senior» fra 50 år og oppover.
... smiler med seniorene ...
Myndighetsalderen i Norge er 18 år. Da har man rettigheter og plikter som voksen, som stemmerett og juridisk ansvar.
Voksenlivet handler ikke bare om alder, men også om ansvar, selvstendighet og deltakelse i samfunnet.
... smiler voksent ...
Barndommen regnes vanligvis som ferdig rundt puberteten. Puberteten starter typisk mellom 10 og 15 år, og for de fleste i Norge anses ungdomstiden å starte omtrent i 13-årsalderen, når man er tenåring og begynner på ungdomsskolen.
Ungdomstiden varer til ca. 18-20 år. I Norge regnes man offisielt som voksen når man fyller 18 og er myndig, men «ungdom» som livsfase kan vare litt lenger, avhengig av miljø og kultur.
... smiler ungdommelig ...