... en reise i tanker servert av alle hverdager ... mellom søvn og våken tilstand, når det ryker av kaffekoppen ...
Tidligere var det naturlig at jeg hjalp deg og du meg, men nå er regnskapet alltid tilstede og mitt vurderes opp mot ditt.
Ikke bestandig det ene som er bedre enn det andre, dermed sitter verdien av å hjelpe igjen som det som egentlig betyr noe.
Smiler av betydning … smil …
En balansert sammenblanding av deg, meg, ditt, mitt og oss.
Jeg føler jeg har funnet veien til meg i mitt og forsøker å være tilstede som meg i ditt, kjenner på forventningen om at du er deg og at du bidrar med ditt ønskede i mitt.
To selvstendige individer og innhold som sammenblandes der det er naturlig for både deg og meg, hvor da vårt finnes.
Hva dette vårt er, her befinner forventninger og ønsket støtte, eller tilførsel av synspunkter.
Smiler sammensatt … smil ...
Ikke titt ned i bakken, jeg vil så gjerne hilse hei med et inkluderende blikk.
Er det noe i veien med å se på hverandre, møte blikk når vi passere forbi i et kort møte, hvor mennesket gjenkjennes og verdien av å være faktisk kjennes.
Smiler inkluderende … smil ...
Et fyrtårn, er et tårn med lys og slik kan vår oppreiste væremåte også oppfattes.
Med to øyne som lyset og kroppen som tårnet, kan ønske om utsikt være driven i blikkets søken etter en horisont.
Smiler oppover … smil ...
Kjenner på utfordringer, når følelsen av at andre forventer at sine argumenter, meninger og gjøremål skal også være mine.
Følelsen av, kan narre og villede, men oppfølging og videreutvikling av dialog avdekker det som direkte spørsmål gir svar på, om budskapsgiver har vurdert sin forankring og grunn til vinkel og ordvalg.
Mitt eget forventet, er hva jeg håper å formidle og ikke hva jeg tenker at andre skal gjøre eller forholde seg til, andre sitt forventede er grunnlaget for forskjell og veien til forståelse.
Forståelse er igjen verdien for hvorfor forventning utveksles og der hvor læring blir til mer forstått.
Tanketomhet er frykten i enhver dialog, det å tale for døve ører og forstand, havne der hvor håpet ikke er i nærhet av forventet eller forstått.
Når ditt ikke skal bli mitt, så må respekt være den høye fanebærer og forståelsen av egen trygghet et element, som gir utrygghet rom og plass, men ikke kraft til å prege.
Det fantastiske med ditt, er at det er like selvstendig som mitt - der har fremtiden en plattform å håndtere ennå ikke oppdaget og forstått.
Smiler forsiktig og trygt … smil …
Lykken bor i enhver og ikke i mitt betraktende, de ganger tankene dømmer overfladisk.
Hvor øyeblikkets svakhet bor, i de stunder hvor oppdagelsen påminner om tankegodset som undertrykkes og som kommer til overflaten i tider hvor årvåkenheten ikke er tilstede.
Hva som er kilden til det undertrykte, en påvirkning som er tilgjort og adoptert.
Hvorfor slikt ikke håndteres der og da, er svært uklart og årsak til hvilke valgte prioriteringer gjort der og da, som undertrykkes.
Alt ubehandlet tankegods er som drivved, som alltid dukker opp når strømmen har båret den langt nok.
Smiler ettertenksom … smil ...