Tidlig mørkt, sent lyst i den nære årstid.
Rykende god aroma fra en gul kopp som virkelig varmer, hvor kaffe faktisk bare er kaffe.
… smiler passe trøtt …
... en reise i tanker servert av alle hverdager ... mellom søvn og våken tilstand, når det ryker av kaffekoppen ...
Tidlig mørkt, sent lyst i den nære årstid.
Rykende god aroma fra en gul kopp som virkelig varmer, hvor kaffe faktisk bare er kaffe.
… smiler passe trøtt …
Takten fortsetter rytmisk videre og lenger inn i hverdags uka, bare å riste nattens mørke ut av øyeblikket og kjenne dagen krype forsiktig frem.
Siden minus og minus blir pluss, så legges en beksvart kaffe kopp til morgenens mørke og deretter ventes det på resultatet.
… smiler noe trøtt …
Årstider kommer og fortsetter, hvor det alltid finnes glidende overganger som minner om den forrige sesongen.
Mørke morgener og svart kaffe, har like sjatteringer og nyanser, hvor dagene bryter over i det som tidvis minner om sommer.
… smiler lysere mørkt …
Høsten slør ligger tydelig som en dyne over landskapet nå om morgenen, forsiktig trekkes det mørke forsiktig til siden og dagen titter faktisk frem.
Så klar som jeg kan være, bare koppen med varm kaffe dukker opp i min hånd.
… smiler passe håpefull …
Start og tilhørende stopp, så videre og videre for å våkne opp til ukas reelle takt.
Her blir det både bra og best, når søvnens døsige takt omgjøres til noe mer våkent forstått.
… smiler i startgropa …
Leter alltid underveis etter hva som er skjæringspunktet i øyeblikkene, hvor “her og nå” omgjøres til det fremtidige.
Koppen med kaffe smaker utsøkt og er nå varm, for så å kjølne og bli tommere.
De små varmende små slurker stråler varme utover og etablerer en forståelse av prosessen som fortsetter og fortsetter, mens øyeblikket nytes.
… smiler med kaffe i munn …
Veien videre er alltid via her og nå, hvor “nå” og “nå” aggregeres opp som all fortid.
Det som har vært omgjøres til fortid uten noen som helst anstrengelse.
Kaffekoppene som har blitt drukket, har vært like gode som de har vært vonde og sånn er det bare.
… smiler ettertenksomt …
En dag dit og en dag hit, bare å henge på og oppdage forståelse av hva som faktisk er.
Til stede og ikke lenger i drømmeland, kjenner jeg at koppen med kaffe faktisk er varm.
Forsøker å la håpet og det tenkte være hva det er, samler det fokuserte i øyeblikket som faktisk er her nå.
… smiler varmt av kaffen …
Bistand til mer forståelse, er og har vært menneskehetens vei videre.
Hvordan har alltid vært avhengig av delings plattformene som har utviklet seg fra leirbålet og frem til dagens digitale flater.
Reell forståelse vasker sakte bort andel tenkt og trodd, slik blir det erfarte balanserer og forstås på en felles best mulig måte.
… smiler fremtidig …
Kunstig intelligens er det norske begrepet for ny avansert sammenstilling av informasjon.
Både forventning og frykt krysses, hvor fordeling varierer i stor grad.
Dermed kan kommunikasjonen bomme på hverandres innhold og forståelse, om samtalen inneholder "pærer" og den andre forstår "epler".
… smiler passe forstått …
Artifical Intelligence kom brått og feiende inn som en allmenn forståelse, da tilgangen ble enkelt tilgjengelig.
Nysgjerrigheten er alltid den naturlige drivkraften i all utforskning.
… smiler på søken …
All bistand og hjelp ansees som noe naturlig bra, hvor du ønsker å hjelpe meg og hvor jeg selvfølgelig bistår deg.
Så kommer skeptikerne naturlig på banen, med fremstilling av egne bekymringer i en "Dommedags" innpakning.
Rart hvordan assistert hjelp vris og vendes i retninger som avdekker svakhet i å se helhet i et fornuftig perspektiv.
… smiler avansert godt …
Fremme ved enden av hverdags uka, så oppsummeres det tilbakelagte i både korte og lange termer.
Så godt overlevd og tilstrekkelig levd, bare å stable tanker om hva som har vært og hva det blir.
Alle skrifter om håp og tro, er substitutt for evnen til å våge og finne gleden i det faktiske.
… smiler passe alvorlig …
Luftslott punkteres til slutt, uansett hvor robuste forebyggende tiltak som er gjort, så innhenter realiteten alle og enhver.
Spørsmålet er bare tidspunktet, om det er i øyeblikket hvor skriket stilnes og den siste luften utåndes, eller om det blir oppmerksomhet til endring.
Roen kommer uansett, når alt stilnes og alt vi vet omgjøres til forståelse av det som ennå ikke forstås.
… smiler helt sant …
Min verden trenger ikke være din verden og slik må det bare være.
Mitt levde inneholder alt hva jeg har fylt det med, en forutsetning som ingen andre enn jeg kan forstå.
Dermed blir mitt undrende spørsmål fra mitt forståtte, et klumsete omformulert forsøk på innsikt.
… smiler tilgjort …
Håpet sies å være farget i lys grønt, veldig fint at den lyse fargen også kan benyttes til noe.
Lyse farger blir fort noe vassent og oppfattes ikke like fargerike som opprinnelige farger.
Får bare la nyanser være nyanser og finne gleden i variasjonene som naturlig finnes.
… smiler til slik det blir …
Samme hvor uthvilt eller oppgitt enhver start blir, så roterer fortsatt jordkloden i sin egen takt og livet finner uansett sine veier.
Uansett hvor mye utfordring som finnes der fremme, så tar jeg tak i min andel og håndterer dette etter min forståelse.
Om resultatet oppfattes som bra eller katastrofalt, så var utgangspunktet der det var og veien videre blir full av mer forstått.
… smiler til det å være …
Høstens første dag og en kjøligere start hvor den siste sommerdagen er tilbakelagt med oppdagelsen av at forvandlingen allerede er på gang.
Alltid fint med overganger, da prissettes det unike i dagene som er både sånn og slik.
Finner ro i det rytmisk foranderlige og frydes over det som alltid er annerledes små detaljer, hvor denne dag er helt annerledes enn alle gårsdager.
… smiler høstlig …