... en reise i tanker servert av alle hverdager ... mellom søvn og våken tilstand, når det ryker av kaffekoppen ...
Før ukjente porter og dører åpnes, så forventes det allerede før utsikt skimtes.
Tanker om hva som kommer, er kun tanker og ikke hva som faktisk vil være der.
For å bevare øyeblikkets magi, så er konsentrasjonen mer tjent med å oppdage døren og portens egenskaper og sjarme.
Når det oppdagede oppdages, så blir det så fint som det faktisk er.
… smiler oppriktig … smil …
En verden som takter ned, er helt usannsynlig.
Her snurrer og spinner det som en gang startet og er den takten som nå er.
Roen kan allikevel kjennes, når rotasjonskreftene er balansert og sinnet kjenner på stødige tanker om det nære, som beveges i en nær harmoni.
Egentlig godt å kjenne på nærhet til det nære og vite at dette er en del av det ultrastore.
Balansert storhet i det lille og forståelse av at kriser kun er noe som alltid blir borte.
… smiler småsvimmel … smil …
Fortsettelsen av en mindre taktfull rytme og livets impulser, vips er det oppstått noe uventet.
Bare å se opp på nattehimmelen og fantasere frem alle himmellegemer som faktisk finnes der ute i universet.
Det er fint med ro, for da finner en enklere en behagelig tilbakelenthet.
… smiler oppriktig … smil …
Så kommer dagene etter en annerledes tid, hvor forandring alltid har preg og snev av hva som kan gjenkjennes som noe annet.
Ettertenksomhet sniker seg på, hvor inntrykk forvaltes der og da, samtidig som tidligere prosesserte erfaringer titter frem og forstyrrer.
Innsikt og aksept av at slik er det bare, hvor tankestrømmer aldri slutter og vil alltid kunne påvirke øyeblikket.
… smiler forståelig … smil …
Ved å vekke tanker om barndom, tenke tilbake på den gang da skostørrelsen var adskillig mindre, så kan en sitring kjennes i disse dager før den tradisjonsrikeste dag ankommer.
Den gang var det gleden av å finne ut hva som befant seg på baksiden av alt julepapiret, som fremstår som det tydeligste.
Når skostørrelsen har økt, så kan følelsen av å samles være det som preger mer og mer bildet fra minnene om de som nå fysisk ikke er med oss.
Juleånden er alltid like økende sterk med tanke om å være snill og god, samtidig som de som kan samles med tanker om ro rundt alle andre naturlig finner sted.
… smiler på veien mot … smil …
Samling og forventning til noe annerledes, hvor hverandres erfarte oppsummeres og kommende tanker om hva som inspirerer.
Ettertenksomhet er gullgruven som sikrer at det som er unnagjort, har riktig valør og noe som kan gjenfortelles som nytte i noe annet enn det passerte.
… smiler passe glad … smil …
Bakoverlent drømmende om sommeren som har vært, hvor utsidens brennende følte hete bare svales av kjøleskap kalde kaffe.
Forblir med tanken, når realiteten igjen oppdages, hvor gradene er langt under temperaturen som iskaffen den gang hadde.
… smiler drømmende … smil …
Varme punkter på innsiden av hendene som holder rundt koppen med skjenket innhold, gir en overført følelse av varmt.
Når små sipper og slurker er hva som får innholdet til å minke, så varmes det også innenfra og en dobbel glede av varme fra hender og kjernen kjennes.
… smiler varmende … smil ...
Perioder hvor det ikke forandres mer enn noen små grader opp og ned, gir en forståelse av egen robusthet.
En konstant tendens til å ha like omgivelser, gir forutsigbarhet og er bra på sin måte, hvor det ikke forventes annet enn det som faktisk er her nå.
… smiler avkjølt … smil …
Alt det forutsette er så flatt håndtert i forhold til overraskelsenes berg og dalbane pregede skiftende tendenser.
Etter dager som har kunnet sjekkes ut som innenfor tenkt, forventes det igjen at det skal oppstå langt mer enn forventet.
Bakkeskråningene fører alltid opp til noe som kan enten minne om en spiss eller en slette, hvor spenningen på hva som venter er hva som oppstår på vei opp.
… smiler med utsikt … smil …
Struktur og enda mer struktur, gir forutsigbarhet og nesten stillstand i variasjonen hvor det i neste øyeblikk oppstår gigantiske steg fremover.
Husk å tenke, er en symbolsk frase som egentlig løfter frem det fokuserte fra det automatisk tenkte.
Boksene i boksen passer alltid i sammen, mens pærer og bananer ligger side om side som totalt fremmede frukter for hverandre.
… smiler beregnende … smil …
Alene er hver og en alene, mens tilstedeværelse av noen interesserte alltid vil løfte innholdet til nye høyder.
Andre på stedet vil også fylle på, men kun som bakgrunns roller og noe vage minner.
Sammen med de tilstede er alltid det foretrukne, selv på dager med behov for fred og ro.
Stille tider krever god forståelse av hva som har vært og en fornemmelse av hva som håpes å komme, slik at vi sammen kan forberede for det trodde.
… smiler sammen … smil …
Utsikten blir alltid mer forstått, jo mer som investeres i forståelse av det som skimtes og hvor det nysgjerrig studerende oppdager nye perspektiver.
Tanken om å gjøre ditt og datt, skaper alltid driv i observasjonene som igjen utvider forståelse og perspektiver.
… smiler helt klar for det kommende … smil …
Enhver anledning kan forberedes noe, som igjen skaper forventning og glede over det som kan skje.
Forventningsstyring er alfa og omega, for å tilrettelegge slik at alle og enhver får utbytte av hva som alltid oppleves individuelt.
Formidlingen av hva som er min plan, blir deretter din plan som kan forvaltes som ditt opplevde naturlige, hvor avklaring oppstår med masser av læring.
Hvor ditt forventet er et stykke fra mitt planlagte, hvor planen stykkes opp til individuelle deler i en helhet, hvor alle andre sitt forståtte utfyller helheten enda bedre.
… smiler planlagt … smil …
Enkelt kan enhver oppsummere sin eksistens, med å forstå at det er noen føre som har tilrettelagt.
Hvor åpenbart det bare blir, er helt forståelig med driven i dagen.
Alt som ikke handler om å videreføre, er en brukken gren i livets tre.
Øyeblikkets snevre forståtte, har absolutt ikke all kompleksitet i det levde der og da.
… smiler latterlig … smil …
Avvæpnet tankevirksomhet skaper massiv ro og stillstand, hvor dødt vann kan sammenlignes som det gjeldende.
Gjør som de andre gjør og det går deg passe godt, hvor topp muskelen bare svinner mer og mer bort.
Hva som egentlig skaper hva, er like åpenbart som kraften i å kue den.
Alt som er nytt og annerledes føles i utgangspunktet som vanskelig og er lett å velges bort.
… smiler passe kuet … smil …