... en reise i tanker servert av alle hverdager ... mellom søvn og våken tilstand, når det ryker av kaffekoppen ...
Den styggeste egenskapen i en flokk, er å ikke bry seg.
Dermed blir ikke helheten konsistent, men hullete og uforutsigbar med reservert tilnærming.
Splittelsen består ikke av å ikke finne løsning, men å være seg selv for seg selv.
… smiler oppgitt … smil …
Er oftere enn tenkt, definisjonen fra gammelt av, var en form for penger direkte i lomma.
Tidligere var det unndragelse av oppmerksomhet fra myndighetene som var motivet, nå noe helt annet hvor innflytelse er det gjeldende.
Dermed roteres anstendigheten i en retning som trenger mer bevissthet og åpen regulering.
… smiler skamfull … smil …
De fleste foreldre har mang en gang måttet vaske idrettstøy etter trening og kamp, for å legge til rette for neste gang hvor utøvelse igjen skal skje.
Sånn går dager og helger, bare å finne en håndterbar ærlig rytme.
Hvor på veien endringen av ærlige forsøk omgjøres til notorisk kynisme, er ikke lett å se eller forstå.
Øyeblikket hvor sports uniformen skiftes ut med dress, så har det oppstått noe mer en idealisme.
… smiler skrått til det skjeve … smil …
Gode egenskaper trenger ikke være hva som gjenkjennes av andre som et resultat, men noe som alltid blir ditt ved nye forsøk.
Tanken om at verden er slik eller sånn, er kun illusjonen av egen forledende kraft.
Forsøk, gjør og oppstår som kraften til flytting av forståelse, samtidig som oppdagelsen av å gledes underveis er nøkkelen.
Hvor all innsats alltid får frem en endring i ens egen innsikt, hvor mer innhold igjen har fått plass til enda mer fryd.
… smiler passe godt … smil …
Straks fremme og passe avhengig av god støtte, for å stå løpet fullt ut.
Finner knagger som hukommelsen kan benytte og stødige flater som urokkelige hvilepunkter.
Frem er retningen og frem skal det gå, selv om stilen ikke nødvendigvis står til beste karakter.
Nesten helt fremme og klar med den innsatsen som trengs, for over mål kommer bevegelsen seg alltid.
… smiler på en vatret ferd … smil …
Om det er morgen eller kveld, spiller ikke store rollen i årstiden hvor det er mørkt både tidlig og sent.
Glimtvise perioder midt mellom, er flott opplyst og kilden til å finne balansen i mørketiden.
I en form for dvale liknende fremferd, så hviles det godt når det først hviles.
Det gjelder å være tilstede når lysglimtene først titter frem, for da våkner og strekkes legemet mot kilden som gir de livgivende stråler.
… smiler passe våkent … smil …
Gradene synker og synker, så stiger de litt og slik pendler det ned, opp og ned.
Overgangen fra å lage seg et bilde av slik det faktisk er, blir det samme som å slippe sommeren for denne gang.
Kulde og hvitt underlag er faktiske forhold som bare må tvinge forståelsen av hvor årstiden nå faktisk går, selv om optimismen desperat forsøker med andre tanker.
… smiller til det kalde … smil …
VInteren melder sin forsiktige ankomst etter dager med minustall på gradestokken, en naturlig utvikling og bare slik det blir i det som forventes å være høstens overgang til vinter.
Omgivelsene bare lyser mer opp, noe som er blitt en uvant ting i den tiden hvor trærne fremstår nakne.
Helt herlig å se ut på, hvorda det hvite er hvitt og morgenhimmelen bekmørk, slik er nå det kontrastfulle i den gryende dag.
… smiler flott … smil …
Hvordan oppfatte helhet, hvor det åndelige får plass i det fysisk fortonte.
En øvelse som krever mer enn hva som tenkes, når en annerledes oppdagelse oppstår.
Lille meg møter store meg og helhet kan sanses, før vanen vender tilbake og blir igjen det gjeldende.
… smiler kort lykkelig … smil …
Innen rekkevidde er ofte alt på en armlengdes avstand, hvor det går å gripe fatt i hva som befinner seg der.
Tåke og mørke kan forkludre hva som faktisk nås, da uvøren bevegelse fort fører til hva som ikke lenger kan gripes.
Nær og fjernt avhenger av distanse og evne til å finne ut av hva som faktisk er hvor.
… smiler helt hit … smil …
Hva skal vi med en morgendag, om ikke dagen som er her nå kan kjennes.
Flakking med det fokuserte bakover og fremover er en naturlig virring som bare naturlig oppstår.
Dermed sentreres det som faktisk er, til øyeblikket som bare er helt her nå.
Alltid godt med tilstedeværende oppmerksomhet, som fylles av håp i nuet og for all fremtid.
… smiler håpefull … smil …
Hvem er jeg nå, hvem har du vært og hvor er øyeblikket egentlig.
Jeg føler at jeg er her nå, men historien forteller at jeg må romme hva som har vært.
Hvem du er for meg, er mitt utfordrende i det som handler om meg.
Dette ble egoistisk og så enkelt som det bare er, du er mitt forståtte i meg.
… smiler bare nakent … smil …
Klart du klarer, klart jeg klarer og klarer vi lykkes enda bedre.
Dag for dag skjer endringer, hvor vi alle er en del av det endrede.
Godt å vite om mitt forandrende, som skaper mer fra det som tidligere er forstått som omsatt mestring i alle kommende dager.
… smiler med mestrende forsøk … smil …
Alle forsøk blir som de blir, hvor alt annet kun er illusjoner på hva som var lagd som håp om noe som kunne skje.
Dermed lykkes vi alle med ethvert forsøk på å leve etter hva som er våre egenskaper, ikke bestandig at hver og en er fornøyd med hva som faktisk oppstod.
Det å samle forståelsen rundt egen kraft om å lykkes med ettertenksomhet, hvor det lykkes enda bedre neste gang.
Tanketomheten må bort og forståelsen av å ikke lykkes faktisk er å lykkes, med det som var mulig der og da.
… smiler lykkelig … smil …
Uvitende lykkelig forståelse av hva øyeblikket egentlig representerer i enhver fremtid, er kun overmot og tro på mer forstand enn faktisk hva som er mulig.
Med omsatt historie i blikket mot morgendagen, så gjøres de beste intensjoner om til forventninger som tenkes å bli.
Hvor enhver sannhet blir forstått i alle dager som kommer, hvor morgendagen da ikke lenger er gjeldende annet som konstatering av hva som egentlig ble.
… smiler latterlig … smil …
Alle får vi det nesten til hele tiden, bare fortsettelsen ikke gruses av egne tanker om troen på at det ikke finnes emner i en selv for bedre håndtering enn sist.
En innsikt til etterfølgelse og ikke nødvendigvis noe å kreve på veien mot fremtiden, hvor forandring alltid vil være det gjeldende.
Dermed er det bare å brette opp ermet, for det jeg forstår i dag, er ikke hva som vil være forståelig der fremme.
… smiler med forståelse … smil …
Selvfølgelig kan enhver få til å se på sine utfordrende tanker, bare motet er tilstede, så våges det å gløtte bak midlertidig lukkede områder.
Når mørket er som mørkest, da er det kun små lysglimt som skal til for å forstå mer av hva som befinner seg i det aller mørkeste.
Oppdagelsen av at jeg ikke er bedre enn andre, er hard kost, en forståelse med mulighet for å forstå mitt vanskelige, hvor jeg oppfatter at mestringen ikke er tilstede hos andre.
… smiler i lysglimtene … smil …
Det er naturlig mørkt i høstdagene, spesielt på de mørkeste deler av døgnet.
Dermed blir det så fint i lyset som fremviser fargespekteret som et gyllent lag på toppen av alle underlag som har nærhet til busker og trær.
En barnlig glede kan kjennes i føttene som tråkker i naturlig store hauger, hvor løvet beveges og får små løft fra bakken.
… smiler med et barnlig trekk … smil …
Det å ligge fremfor tidsangivelsen, assosieres med noe effektivt bra.
Hvor mulighetene til å både rekke og nå er det som kan kjennes på.
Når mørket fortsatt er mørkt og øynene søker etter indikasjoner på at det nå snart er tid, så kan hodet fylles med ventingen på at klokka skal indikere starten på en ny dag.
… smiler avventende … smil …
Finnes det feil tid eller sted, tankene tenker hele tiden på andre steder enn hva som faktisk gjelder og det som er her nå.
Selv om storeviseren er snurret helt rundt, så er den biologiske skalaen ikke like kjapt omstilt, så da er det nok en gang å finne takten.
… smiler sommerlig utenfor … smil …
All rytme starter og stopper i perioder, slik at forståelsen ikke bare fremstår som en monoton og evigvarende bevegelse i det synlige eller følte.
Forenklet fremstilt så våkner, oppstår, vokser, blomstrer, falmer og svinner det levde hen.
Grunnlaget for observasjonen har begrensninger i posisjonen som ikke kan være på et så totalt overordnet sted, samtidig som detalj nærheten er tilstrekkelig beriket.
Dermed vil all rotasjon alltid kunne ha områder hvor det observerte blir borte og kommer tilbake i en rytmisk fremtoning.
… smiler på nytt … smil …