... en reise i tanker servert av alle hverdager ... mellom søvn og våken tilstand, når det ryker av kaffekoppen ...
På startstreken treffer det forberedte og spenningsnivået som bygger seg opp rett før utførelsen.
Med start smellet tilbakelagt, så er det å finne rett innsats som ikke forbrenner mer enn nødvendig.
Navigering i de første minutter, gir følelsen av hvordan forberedelser og øyeblikket samstemmer.
… smiler avsted … smil ...
Før alle startskudd går, er det en kribling av forventning på hvordan innsatsen blir.
Forberedelser er gjort og det neste naturlige blir derfor bare å komme i gang.
Først utførelse av de siste små rutinemessige gjøremål, så avsted til startposisjonen.
Fremme på startstreken, klar for å komme avsted.
… smiler forberedt … smil ...
Kaos underveis og fremme i ordnede former, slik kan variasjonen krydre reisen.
Lange drag og kjapp spurt, er oppskriften på siste etappe.
… smiler vel fremme … smil ...
På ferdens nest siste hverdag, så oppdages om fordelt utført har vært balansert godt, eller om det siktes på ekstra innsats for å nå målbildet iløpet av morgendagen.
Det å se langt bakover og oppdage at utsiktene fremover er nærmere, fyller det forventede med en form for ro.
Holder kursen i rett retning og fyller dagen med fordelt andel av mengde, så må morgendagen gjøre opp om etappen blir en vandring i parken.
… smiler helhetlig … smil ...
Veiene som følges, har ikke alltid målet i sikte. Av og til oppdages annerledeshet og retningen vris naturlig unna stø kurs.
Tilbake mot målet fra en annen vinkel, skaper nye forståelser og perspektiver.
Fra gamle gjenfortalte historier, så har det mang en gang blitt fortalt om å finne noe absolutt ikke verdifullt.
Hvor ny kreativitet tilfører en kommende situasjonen mer innhold, med innspill av noe helt annet forstått.
… smiler av å finne glede … smil ...
På rekke og rad, med en form for kontinuitet fortsetter livets ferd videre inn i det kommende.
Den maskinelle takten som fysisk får motorikken til å fortsette, er en nedarvet driv gjennom tidene.
De samme mekanismer er hva som får alt kjent levende til å fungere på samme måte.
Hva som er meg fysiskt og hvor tankene former en bevissthet, er undringer som fornemmer noe.
… smiler ettertenksomt … smil ...
Alt våknende liv, har solen som referanse og takten i fasene som rytmisk puls.
Både mørket og lyset har glidende overganger, som sammenblandes med hverandre.
Det våknende er portalen ut av sitt egentlige indre, hvor søvnens hvile har håndtert meg i mitt.
Tanker konkretiseres og det drømmende plasseres midt i en tilslørt forståelse av mer innsett.
… smiler lurende … smil ...